Eksamenstrening ORG3402 - Personlighet

Personlighet:

• Individets fast organiserte og karakteristiske måte å reagere, tenke, føle og handle på. 
• Personlighet i arbeidslivet:
  • Oversikt over personligheter i en bedrift kan hjelpe for å bedre karriereplanlegging og utvikling samt tilpasning av arbeidsoppgaver. 
  • Det er viktig at den enkelte arbeidstaker føler seg komfortabel med sine oppgaver, noe som kan gi personen høyere subjektiv mestringsfølelse.  
    
  • Personligheten påvirker hvordan vi tenker, føler og handler og hvordan vi fungerer i samarbeid med andre i en organisasjon. 
  • Personligheten vår påvirker også hvordan vi reagerer på stress og om vi opplever stress som noe positivt eller negativt. Dette kan ha mye å si for en organisasjon, spesielt i en tid med økende press (f.eks. finanskrise) og fare for økonomiske tap og nedbemanninger. 
  • Det er viktig med en leder som har en sterk personlighet, med vekt på alle trekkene som kan gi trygghet og motivasjon til sine medarbeidere. 
  • Personlighet er helt klart en sentral faktor ved ansettelser.
  • Ansettelsesprosesser blir ofte påvirket av personlighet, da mennesker med visse personlige egenskaper ofte gjør det bedre på jobbintervjuer. En søker med en utadvendt, samvittighetsfull og lite nevrotisk personlighet stiller ofte sterkere enn søkere andre.
  • Ofte vil en foretrekke å ansette noen med like personlige egenskaper som en selv, og dette fører ofte til diskriminering.
  • Det viser seg gjennom forskning at det er en direkte sammenheng mellom ulike jobber og personligheter.
    • Ofte søker man etter jobber på bakgrunn av egne interesser og dette vil gi motivasjon og vilje til å yte ekstra i jobben. Dette kalles tiltrekningseffekten.
    • Personlighetstrekkene dine henger også sammen med prestasjonene på jobben. Man gjør noe man liker og presterer derfor bedre. 
      Dersom en ikke trives i jobben så slutter man. De som ikke trives vil følgelig prestere dårligere og så slutte.
  • Tiltrekningseffekt:
    • er når man velger et yrke som korresponderer med egen personlighet. Dette kan gi engasjement og gledde, som igjen fører til økt jobbprestasjoner. Eksempel er en kreativ person som velger å bli kunstner.
    • Tiltrekningseffekter får vi når vi velger yrker som korresponderer med de personlighetstrekkene vi har.
  • Rekrutteringseffekt: 
    • Rekrutteringseffekter får vi når arbeidsgivere rekrutterer personer med de samme karaktertrekkene som de selv mener å ha. 
      En slik rekrutteringspolitikk kan skape en sammenheng mellom bestemte yrker og personlige egenskaper og gjøre det vanskeligere for personer med andre egenskaper.
    • er selektiv rekruttering på utvalgte populære egenskaper. Enkelte personlighetstrekk er mer populære enn andre. Dette kan færre til diskriminering men arbeidsgiveren får det han ønsker fra en framtidig ansatt.
  • Jobbpynting, job crafting:
    • kunnskapsmedarbeidere har større mulighet for jobbpynting enn andre arbeidstakere. Jobbpynting vil si mulighet til å tilpasse egen arbeidshverdag til personlighet (Roberts et. al. referert i 135 Kaufmann og Kaufmann, 2011, s. 135).
    • jobbpynting» (job crafting) faktisk også i svært avgrensede og rutinepregede jobber. Dette kan forklare tilsynelatende underlige forskningsresultater hvor man finner forbausende liten sammenheng mellom medarbeiderens 
    • I dette begrepet ligger at man i jobbsammenheng har rom for å forme jobben på egen måte
      slik at den passer bedre til egen personlighet.
  • Utseleksjon, bortseleksjon:
    • Bortseleksjon henspiller på at de som ikke får jobben sin til å passe med personligheten sin, slutter. Når man måler sammenhengen mellom personlighet og jobbprestasjoner på dem som blir igjen, vil denne sammenhengen være større enn om de som ikke hadde noen god match, ble igjen.
  • Direkte effekter:
    • Direkte effekter er der personligheten gir kompetansefordeler.
    • Direkte effekter henspiller på de tilfellene der det faktisk er slik at personlige egenskaper som passer til jobben, gjør det lettere å oppnå gode resultater enn der det ikke er samsvar.
    • Direkte effekter i rekrutterinsammenheng når det er objektivt samsvar mellom persons egenskaper og de egenskaper jobben krever. og hvordan dette gir seg utslag i karakteristisk atferd. 
  • Roberts et. al. referert i Kaufmann og Kaufmann (2011, s. 135) mener folk velger yrker som korresponderer med egen personlighet og at arbeidsgivere ansetter personlighetene de ønsker. 
    De nevner også at svinn og utseleksjon og direkte effekter hvor personligheten gir kompetansefordeler medfører at visse personligheter kan kobles til spesifikke yrker.

Trekkteori:

• The Sixteen Personality Factor Questionnaire (16PF): Test Inventory - 16PF
  • Cattell skilte mellom overflate- og kjernetrekk, der sistnevnte - de 16 - er plassert høyere oppe i et trekkhierarki, som teoretiske abstraksjoner utledet fra de mer spesifikke og direkte observerbare overflatetrekk (Engler, 1999, s. 285).
  • They consistently found that the primary traits themselves came together in particular, meaningful groupings to form broade
  •  Primary traits, kjernetrekk, dybdetrekk,16 stk:
    • Kan ikke observeres direkte, men kommer til uttrykk gjennom overflatetrekkene.
    • teoretiske abstraksjoner utledet fra de mer spesifikke og direkte observerbare overflatetrekk.
    • 1: Egostyrke
      • integritet, ærlighet, selvdisiplin og ettertenksomhet
  • Secondary traits, Surface traits, global traits, overflatetrekk, 5-8 stk
    • Observerbare.
  • Brukes i ansettelsesprosesser.
  • Hovedkategorier:
    • Evnetrekk:
    • Temperamentstrekk:
    • Dynamiske trekk:
  • Forskning på 16PF ledet senere til Big 5.
• Primært Big 5, femfaktormodellen: Personality Model - Big 5 / Five Factor Model
  
  • Forskning på 16PF konkluderte med 5 hovedgrupper med trekk, fremfor de 1 i 16PF. Disse ble kalt Big 5.

• Annet 
  
  • Eysenck: Test Inventory - Eysenck Personality Questionnaire, EPQ
    
    • Som grunnlag for sin variant av trekkteori, gjennomgikk Hans J. Eysenck på 1960-tallet en rekke forskjellige temperamentsteorier, og også han valgte ut de samme 2 dimensjoner, nevrotisisme og ekstroversjon.
    • Psykotisme
    • Ekstroversjon
    • Nevrotisisme

Humanistisk-eksistensialistisk, humanistisk orientert:

• ikke så sentralt
• Vokste frem i begynnelsen av 1960-tallet og var i skarp opposisjon til psykoanalysen. Teorien fremstiller individet som rasjonelt, selvdeterminerende og i stand til å foreta egne frie valg. Innenfor de humanistiske teoriene mente man det ligger mye mer i det ubevisste enn det som kommer frem i de psykodynamiske teoriene. Selvaktualisering betraktes således som en grunnleggende drivkraft hos individet.
• Fremtredende innenfor denne retningen er Carl Rogers (1902-1987) og Abrahan Maslow (1908-1970). 
  
• Maslow:

  • Key Points

    • As a leader of humanistic psychology, Abraham Maslow approached the study of personality by focusing on subjective experiences, free will, and the innate drive toward self-actualization .
    • Maslow expanded the field of humanistic psychology to include an explanation of how human needs change throughout an individual’s lifespan, and how these needs influence the development of personality.
    • Maslow’s hierarchy of needs ranks human needs from the most basic physical needs to the most advanced needs of self-actualization. A person must acquire and master each level of need before proceeding to the next need.
    • Maslow studied the personalities of self-actualizers and found they had many things in common; he believed self-actualizers indicate a coherent personality syndrome and represent optimal psychological health and functioning.
    • Maslow’s ideas have been criticized for their lack of scientific rigor, as well as their Western cultural bias.

    Key Terms

    • transcendence: Superior excellence; supereminence.
    • humanistic psychology: A psychological perspective which rose to prominence in the mid-20th century in response to psychoanalytic theory and behaviorism; this approach emphasizes an individual’s inherent drive towards self-actualization and creativity.
    • self-actualization: According to humanistic theory, the realizing of one’s full potential; can include creative expression, quest for spiritual enlightenment, pursuit of knowledge, or the desire to give to society.
• Carl Rogers:
  • Kjernen i Rogers teori baserte seg på selvet og at dette er oppfatningen vi har av oss selv. Det er en bevist struktur og det ideelle selvet inneholder tanker og forestillinger om hvordan en ønsker å være.
  • Rogers er også kjent for utviklingen av begrepet ubetinget positiv aksept. Dette vil i praksis bety at alle mennesker har behovet for å ha noen som aksepterer oss ubetinget.
  • Den humanistisk orienterte psykologien som Rogers står for, har fokus på at selvaktualisering er en grunnleggende drivkraft hos individet, og at mennesket kan utvikle og forandre seg, i motsetning til Freud og den psykodynamiske teorien som mener at vi er ”satt” i vår personlighet allerede etter de fem første leveårene (Kaufmann og Kaufmann 2009). Eller som Rogers selv sier det; ”...verken Bibelen eller profetene, verken Freud eller forskning...kan ta presedens over min egne direkte erfaring” (1961 s. 24).
  • Selvaktualisering:
    • Selvaktualisering er sentralt i Rogers teori og vil i praksis bety at det vi kan endre oss fra å være preget av ett personlighetstrekk til et annet, for å tilfredsstille andre mennesker.
    • Dette kan føre til konflikt mot våre behov for anerkjennelse og aksept fra andre mennesker.
  • Inkongruens
  • Kognitiv-sosial:

  • Key Points

    • Carl Rogers was an influential humanistic psychologist who developed a personality theory that emphasized the importance of the self-actualizing tendency in shaping human personalities.
    • Rogers believed that humans are constantly reacting to stimuli with their subjective reality ( phenomenal field ), which changes continuously. Over time, a person develops a self- concept based on the feedback from this field of reality.
    • In the development of self-concept, positive regard is key. Unconditional positive regard is an environment that is free of preconceived notions of value. Conditional positive regard is full of conditions of worth that must be achieved to be considered successful.
    • Human beings develop an ideal self and a real self based on the conditional status of positive regard. How closely one’s real self matches up with their ideal self is called congruity.
    • Rogers believed that fully functioning people could achieve “the good life,” in which they constantly aim to fulfill their potential and allow their personalities to emanate from their experiences.
    • Like Maslow’s theories, Rogers’ were criticized for their lack of empirical evidence in research.

    Key Terms

    • holistic: Relating to the whole instead of a separation into parts.
    • humanistic psychology: A psychological perspective which rose to prominence in the mid-20th century in response to psychoanalytic theory and behaviorism; this approach emphasizes an individual’s inherent drive towards self-actualization and creativity.
    • congruity: An instance or point of agreement or correspondence between the ideal self and the real self in Rogers’ humanistic personality theory.
    • phenomenal field: Our subjective reality, all that we are aware of, including objects and people as well as our behaviors, thoughts, images, and ideas.

Psykodynamisk:

• ikke så sentralt

• De psykodynamiske teoriene betrakter behov, ønsker og drifter som grunnleggende elementer i et individs væremåte. 

• Det var Sigmund Freud som grunnla psykoanalysen og ga med det et viktig bidrag til personlighetspsykologien.

• Personligheten utvikler seg i løpet av menneskers fem første leveår, og baserer seg på erfaringer og opplevelser.

• Det er disse elementene som skaper grunnlaget for vår personlighet, og dette kan ikke endre i voksen alder ifølge Freud.

• I følge Morten Eriksen er dette feil.

• Utgangspunktet for klassisk psykoanalyse er at våre opplevelser og vår atferd i enhver situasjon er avhengig av tidligere erfaringer og opplevelser (psykisk determinisme). Til grunn for hver følelse, tanke eller handling en foretar seg, ligger tidligere erfaringer eller opplevelser.

• Mennesker har noe som i psykoanalysen kalles psykisk energi som er menneskers gitte menge behovs- og driftsenergi. Denne energien kan komme på avveie, demmes opp eller blokkeres. Dette kan føre til indre konflikter og tap av energi til rådighet da mye energi blir bundet opp i tidligere uløste konflikter. En sunn og harmonisk person vil kunne benytte seg av sin totale energi til konstruktiv og positiv tilpasning til sine omgivelser.

• Freud, 1890-tallet: Freuds psykoanalyse
  
  • I Freuds teorier antok han at det finnes tre grunnleggende lag eller nivået i menneskets psykologiske system.
  • Det første nivået kalte han for det bevisste laget som omfatter kognitive prosesser som sansing, persepsjon, hukommelse, tanke og problemløsning.
  • Det neste nivået kalte han det førbevisste, som ligger under det bevisste nivået, men kan gjøres bevisst.
  • Ego:
  • Superego:
    • del av samvittighet som regulerer atferd basert på følelser av skam/skyld og stolthet/selvfølelse. Representerer den moralske siden ved mennesket. Utvikles i tre-fire årsalderen.
  • Id:
    • Det siste nivået kalte han for det ubevisste (id/det'et). Her finner vi fortrengte tanker og følelser det vil være vanskelig å få kontakt med.
    • Gjennom analyser av pasienter mente Freud at han kunne få kontakt med det ubevisste hos mennesker. Her ligger kilden til all driftsenergi som har sitt utgangspunkt i biologiske drifter, der i blant kjønnsdrift og aggresjonsinstinkt.
• Carl Gustav Jung, 1910-tallet:
  • Carl Gustav Jung har hatt størst betydning for utviklingen av psykologi i arbeidslivet.
  • Han brøt med Freuds teori. Han aksepterte eksistensen av det ubevisste, men mente at det består av flere lag. Han mente at sosiale forhold og miljøbetingelser påvirker personligheten.

  • Tensions became manifest between Jung and Freud because of their disagreements over the nature of libido and religion.

  • Jung de-emphasized the importance of sexual development and focused on the collective unconscious: the part of the unconscious that contains memories and ideas that Jung believed were inherited from ancestors. 
    While he did think that libido was an important source for personal growth, unlike Freud, Jung did not believe that libido alone was responsible for the formation of the core personality.^[40] 
    Jung believed his personal development was influenced by factors he felt were unrelated to sexuality.

  • The Theory of Psychoanalysis (1912).

  • While they contain some remarks on Jung's dissenting view on the libido, they represent largely a "psychoanalytical Jung" and not the theory of analytical psychology, for which he became famous in the following decades.

  • 
    

    Another primary disagreement with Freud stemmed from their differing concepts of the unconscious.^[41] Jung saw Freud's theory of the unconscious as incomplete and unnecessarily negative and inelastic. According to Jung, Freud conceived the unconscious solely as a repository of repressed emotions and desires. 
    Jung's observations overlap to an extent with Freud's model of the unconscious, what Jung called the "personal unconscious", but his hypothesis is more about a process than a static model and he also proposed the existence of a second, overarching form of the unconscious beyond the personal, that he named the psychoid – a term borrowed from Driesch, but with a somewhat altered meaning.^[43] 

  • Jung and Freud personally met for the last time in September 1913 for the Fourth International Psychoanalytical Congress in Munich. Jung gave a talk on psychological types, the introverted and extraverted type in analytical psychology. This constituted the introduction of some of the key concepts which came to distinguish Jung's work from Freud's in the next half century.

  • Arketype:
  • Ekstroversjon og introversjon:
    • Jung hentet inspirasjon fra en typeinndeling med århundrerlange tradisjoner i formuleringen av de to livsinnstillinger Intro- og Ekstroversjon.
    • Jung was one of the first people to define introversion and extraversion in a psychological context. In Jung’s Psychological Types, he theorizes that each person falls into one of two categories, the introvert and the extravert. These two psychological types Jung compares to ancient archetypes, Apollo and Dionysus. 
      The introvert is likened with Apollo, who shines light on understanding. The introvert is focused on the internal world of reflection, dreaming and vision. Thoughtful and insightful, the introvert can sometimes be uninterested in joining the activities of others. 
      The extravert is associated with Dionysus, interested in joining the activities of the world. The extravert is focused on the outside world of objects, sensory perception and action. Energetic and lively, the extrovert may lose their sense of self in the intoxication of Dionysian pursuits.^[64] 
      Jungian introversion and extraversion is quite different from the modern idea of introversion and extroversion.^[65] Modern theories often stay true to behaviourist means of describing such a trait (sociability, talkativeness, assertiveness etc.) whereas Jungian introversion and extraversion is expressed as a perspective: introverts interpret the world subjectively, whereas extravertsinterpret the world objectively.
  • Kollektiv ubevissthet:
  • Anima:
  • Animus:
  • Selvet:

Psykodynamisk teori anvendt på organisasjonslivet

Ulike destruktiv lederatferd kan få innvirkning på organisasjonens kultur og individets yteevne. Her skiller man mellom fem former for nevrotisk lederstil:

1. Den paranoide leder: leder som er på vakt mot ytre fiender, alltid klar til å angripe og forsvare seg.
2. Den depressive leder: en type leder som føler seg verdiløs og maktesløs.
3. Den dramatiske leder: leder som ønsker å være midtpunktet.
4. Den tvangspregede leder: har behov for kontroll og ser organisasjonen i dimensjonen dominans og underkastelse.
5. Den schizoide leder: leder som er svært innadvendt og har behov for distanse til medarbeidere.

Evner og intelligens:

• Flynn-effekten:
• Evner og intelligens i arbeidslivet:
  • Med intelligens menes her evnen til å tenke raskt, analytisk og abstrakt i komplekse oppgaver.
  • En metaanalyse viste at Intelligens har større betydning enn noen annen faktor for karriereutvikling.
  • Innenfor intelligens kan man snakke om flytende og krystallisert intelligens. Unge arbeidstakere har gjerne bare flytende intelligens. Eldre arbeidstakere har langt mer krystallisert intelligens, men til gjengjeld har de betydelig lavere flytende intelligens.