Eksamenstrening ORG3402 - Beslutning

  • Normative teorier:
  • Deskriptive teorier:
  • 1: Klassisk beslutningsteori:
    • Det er en normativ teori for beslutninger (modell for hvordan man bør ta beslutninger under ideelle betingelser).
    • Standardteori:
  • 2: Prospektteori:
    • En matematisk formulert psykologisk teori om beslutninger under usikkerhet. Prater om verdi (gevinst/tap fra x utgangspunkt) istedenfor nytte (netto uttelling).
    • Verdifunksjonen viser at den subjektive opplevelsen av gevinst eller tap er stor for små verdier, og vica verca. Opptrapping i investeringsengasjementet sier at jo mer vi taper, jo mer risiko er vi villig til å for å vinne det tilbake.
    • Kahneman & Tversky
    • Teorien sier at vi ikke er uavhengige i våre beslutninger, men at vi påvirkes av hvordan problemet presenteres. Dette kan forklares ved hjelp av begrenset rasjonalitet. Funn gjort ved forskning tilsier at et problem som formuleres som positiv gevinst = risikovergende, formulert som mulig tap = risikovillige. Dette bryter med den klassiske beslutningsteorien som sier at hvordan noe presenteres ikke skal ha betydning for beslutningene vi tar. (Innvariansprinsippet) Dette kan påvirke arbeidslivet i den grad at vi tar dårlig beslutninger som er lite rasjonelle. Porteføljeforvaltere har for eksempel en tendens til å selge aksjer som er på vei opp og beholde de som taper seg i kursverdi.
    • Rasjonell-analytisk, normativ
    • Heuristisk-intuitiv, deskriptiv
    • Kreativ-innovativ - deskripotiv
      • Ant-logisk
      • Persistent
      • Reversert
  • 3: Økologisk rasjonalitetsteori:
    • Basert på korrespodanse, i motsetning til de andre kognitive modellene hvor intern konsistens og sammenheng er avgjørende. Handler m.a.o om at beslutninger foregår i naturlige kontekster ofte rike på holdepunkter relevante for beslutningsvalg (tyske byer opera bundersliga).
  • Bedømmelsesstrategier:
    • Mest sentrale er ankereffekten (forskyver vurderinger i forhold til en bestemt utgangsverdi). Tilgjengelighet (sannsynligheten for at noe skjer blir vurdert utifra hvor lett det er å komme på relevante eksempler). Familiaritet er viktig under tilgjengelighet (overtelte menn over kvinner selv om de var like mange fordi noen var berømte). Inntrykksfaktoren (ser noe skjer større sannsynlighet for at det skjer igjen)
    • Representativitet
    • Tilgjengelighet
    • Justering og ankring
  • Bedømmelsesfordreininger:
    • Forankringsfellen, anchoring
    • Status quo-fellen
    • Sunk cost-fellen
      • Man vil ikke gi opp noe man har begynt å investere i. Vi er mer villige til å ta risiko når vi allerede har investert, enn når vi ikke har det.
      • Framing
    • Bekreftelsesfellen, confirmation bias
    • Avgrensningsfellen
    • Estimerings- og prognosefeller
    • Overkonfidens
    • Gruppetenking gruppetenkning
    • Ankereffekten
    • Status quo-fellen
    • Sunk cost-fellen
    • Bekreftelsesfellen
    • Avgrensningsfellen
    • Estimerings og prognosefellen
  • Eksamenstrening ORG3402 - Beslutning og effektivitet
    • Eksamenstrening ORG3402 - Beslutning og effektivitet
      • Beslutningers betydning for effektivitet:
        • Organisasjonsstruktur:
          • - Formalisering (jobbbeskrivelser, manualer, regelverk, instruksjoner)
          • - Arbeidsdeling (stillinger og roller i organisasjoner)
          • - Autoritetshierarki (beslutningstaking, ansvar og tilsyn)
          • - Sentralisering (hvilket nivå i hierarkiet skal ulike avgjørelser tas? De-sentralisert=arbeider tar flest beslutninger)
          • Mintzberg fem idealtyper av organisasjoner:
            • - Enkel struktur (dominerende toppledelse og operativ kjerne)
            • - Maskinbyråkrati (weber) (sterk hierarkisk struktur, regler og liten fleksibilitet)
            • - Det profesjonelle byråkrati (høy kompetente medarbeidere med mulighet for å styre seg selv)
            • - Divisjonalisert organisasjonsform (flere divisjoner med sine egne ansvarsområde og beslutninger)
            • - Adhocratisk organisasjonsstruktur (rettet mot omgivelser som krever hurtige endringer og kompleksitet. Hever kvalitet og innovasjonsnivået.)
          • Byråkrati:
            • En organisasjonsform der beslutningsmyndigheten er hierarkisk og ordnet. Inndelt tydelige myndighetsområder.
            • Weber fokuserte på byråkratiet som en organisasjonsform basert på regler og autoritetsformalisering med en streng hierarkisk oppbygging.
            • Seks prinsipper for at byråkratiet skal realisere målsettingen om optimal effektivitet:
              • 1. Formell autoritetsstruktur (vertikal styring, nivået over styrer det under)
              • 2. Fagkompetanse og kvalifikasjoner (alle stillinger har personer som kan utføre de)
              • 3. Spefisierte regler og autoritet (Regler satt av ledelsen blir fulgt helt til nederste nivå)
              • 4. Upersonlighet (alle ansatte og kunder skal behandles likt for å unngå favorisering)
              • 5. Arbeidsspesialisering (Stillinger er delt inn i enkle, rutine og bestemte kategorier basert på kompetanse)
              • 6. Karrierebygging (har en mulighet til å jobbe seg oppover i organisasjonen) Negativt: Byråkrati innskrenker personlig frihet, dårlige ledere får for mye makt, utdatert styringsmåte.
  • Eksamenstrening ORG3402 - Beslutning og kommunikasjon
    • Eksamenstrening ORG3402 - Beslutning og kommunikasjon
      • Kommunikasjon og beslutning, deres betydning for hverandre:
        • Ledelse: 
          • Kommunikasjon er sentralt for god ledelse, hvor også det å ta gode beslutninger er sentralt.
          • Lederroller:
            • Informasjonsledelse: Kommunisere informasjon dit det skal.
              • Overvåkning (kan være administrasjon)
              • Utbredelse (kan være administrasjon)
              • Talsmann (kan være administrasjon)
              • Overvåker
                • Formell og uformell informasjon
                • Rykter og sladder
                • Informasjon om nye ideer, innovasjon, nye løsninger
              • Informasjonsspreder, informasjonskontroll
              • Talsmann, representant
            • Beslutningsledelse: Være den som gjør gode beslutninger.
              • Entreprenør (ledelse)
              • Problemløser (kan være administrasjon)
              • Forhandler (kan være administrasjon)
              • Ressursfordeler (kan være administrasjon)
  • Eksamenstrening ORG3402 - Beslutning og ledelse
    • Eksamenstrening ORG3402 - Beslutning og ledelse
      • Beslutninger er sentralt i ledelse. Dårlige ledere kjennetegnes bl.a. av å unngå å ta beslutninger.
      • Lederroller:
        • Beslutningsroller:
          • Entreprenør (ledelse)
          • Problemløser (kan være administrasjon)
          • Forhandler (kan være administrasjon)
          • Ressursfordeler (kan være administrasjon)
      • Organisasjonsformer:
        • Byråkrati:
          • Regler satt av ledelse for å gjøre beslutninger effektivt.
  • Eksamenstrening ORG3402 - Beslutning og læring
    • Eksamenstrening ORG3402 - Beslutning og læring
      • Ledelse:
        • Leder tar beslutninger om opplæring av medarbeidere, og tilrettelegger for læring. Ledelse sies å ha stor betydning for læring.
      • Læring påvirker lederes og medarbeideres evne til gode beslutninger.
  • Eksamenstrening ORG3402 - Beslutning og motivasjon
    • Eksamenstrening ORG3402 - Beslutning og motivasjon
      • Motivasjon bestemmer hvilke beslutninger noen gjør.
      • Ledelse:
        • Leder skal gjøre beslutninger og motivere medarbeidere.
        • Motivasjon hos medarbeidere brukes som mål på ledereffektivitet.
        • Kommunikasjon brukes til å motivere noen til beslutninger.
  • Eksamenstrening ORG3402 - Beslutning og personlighet
    • Eksamenstrening ORG3402 - Beslutning og personlighet
      • Personlighet påvirker valg av beslutninger.
        • Personlighet påvirker hvilke behover vi føler, som igjen påvirker motivasjon og beslutninger.
        • Personlighet har stor betydning for ledereffektivitet, som igjen innebærer gode beslutninger.
        • Personlighet påvirker beslutninger gjennom holdninger og tilbøyeligheter til emosjoner og persepsjon.
        • Personlighet har stor betydning for hvem som er gode ledere, bl.a. p.g.a. holdning til beslutningsmyndighet.
        • Noen personlighetstyper ønsker stor beslutningsmyndighet, andre ikke.
  • Eksamenstrening ORG3402 - Beslutning og trivsel
    • Eksamenstrening ORG3402 - Beslutning og trivsel
      • For medarbeidere med behov for beslutningsmyndighet så vil dette ha stor betydning for trivsel.
      • Medarbeideres trivsel er en av flere målevariabler for ledereffektivitet, som i stor grad består av gode beslutninger.

Undertemaer:

test footer