Artikkel - bihjelpen.blogg.no - Oppgave 3 - Personlighet

Hva menes med begrepet personlighet? Diskuter forholdet mellom de psykodynamiske,

humanistiske og trekkteorier om menneskets personlighet, med hovedvekt på trekkteoriene.

Hvilken betydning kan personlighet ha i arbeidslivet? Gi eksempler. OBS!!! Denne oppgaven er endret, nå er oppgaven Hva menes med begrepet personlighet. Beskriv ulike trekkteorier. Hvilken betydning kan personlighet ha i arbeidslivet? Hva menes med begrepet evne og hva kan teori og forskning om evner innebære i arbeidslivet? Gi eksempler. Oppgaven nedenfor vil da ikke svare på alle spørsmålene gitt i den nyere versjonen av oppgaven

1. Hva menes med begrepet personlighet?

«Individets fast organiserte og karakteristiske måte å tenke/føle og handle på» Dvs. noe er fast ved personligheten som aldri kan endres. Personligheten er noe en ikke kan endre på, bare visse trekk. Forskere mener at 30-50% av personligheten er biologisk bestemt gjennom arv, mens det resterende bestemmes gjennom miljø. Freud mente at personligheten utvikler seg i løpet av menneskers første leveår, og kan ikke endres etter dette. Dette er noe omdiskutert i senere tid. Et eksempel på at personligheten kan endres er blant annet krigsofre, som opplever endringer i personligheten etter utført tjeneste. Lærer Morten mener at personligheten kan endres.

Personlighet brukes ofte til å karakterisere mennesker som skillers seg ut, ofte med spesielle egenskaper eller gode karismatiske egenskaper, og som ofte er forbeholdt noen få mennesker. Fagpsykologiske personlighetsbegrep skiller seg svært mye fra denne skildringen av hva en personlighet. I denne betydningen er personlighet noe nøytralt alle har, ikke spesielle egenskaper forbeholdt noen få. Alle mennesker har en unik personlighet. Norges første professor i psykologi beskriver personlighet som «Vi forstår med personlighet den mer eller mindre fast organiserte helhet av de for et individ karakteristiske måter å reagere tankemessig, følelsesmessig og ved ytre atferd»

Med «fast organisert helhet» understrekes det at en individs tanker, følelser og ytre atferd integreres slik at de sammen former et mønster som utgjør den unike person. Med karakteristisk menes det at individets reaksjoner er uttrykk for individets egenart og ikke bare en spesifikk reaksjon på den umiddelbare situasjonen som en personen befinner seg i. Personlighetspsykologien omhandler samspillet mellom tanker, følelser og atferd.

1. Diskuter forholdet mellom de psykodynamiske, humanistiske og trekkteorier om menneskets personlighet, med hovedvekt på trekkteoriene

Først vil jeg begynne med å beskrive hva trekkteorier i grove trekk går ut på. Personlighet er å forstås som en sammenstilling av grunnleggende trekk. Man snakker om personlighet trekk som det å være snill, slem, utadvendt osv. Altså trekk som beskriver vår personlighet.

Psykodynamiske teorier om menneskets personlighet

De psykodynamiske teoriene betrakter behov, ønsker og drifter som grunnleggende elementer i et individs væremåte.  Det var Sigmund Freud som grunnla psykoanalysen og ga med det et viktig bidrag til personlighetspsykologien. Personligheten utvikler seg i løpet av menneskers fem første leveår, og baserer seg på erfaringer og opplevelser. Det er disse elementene som skaper grunnlaget for vår personlighet, og dette kan ikke endre i voksen alder ifølge Fraud. I følge Morten Eriksen er dette feil.

Utgangspunktet for klassisk psykoanalyse er at våre opplevelser og vår atferd ikke i noen situasjon vil være uavhengige av tidligere erfaringer og opplevelser (psykisk determinisme). Til grunn for hver følelse, tanke eller handling en foretar seg, ligger tidligere erfaringer eller opplevelser. Mennesker har noe som i psykoanalysen kalles psykisk energi som er menneskers gitte menge behovs- og driftsenergi. Denne energien kan komme på avveie, demmes opp eller blokkeres. Dette kan føre til indre konflikter og tap av energi til rådighet da mye energi blir bundet opp i tidligere uløste konflikter. En sunn og harmonisk person vil kunne benytte seg av sin totale energi til konstruktiv og positiv tilpasning til sine omgivelser.

I Frauds teorier antok han at det finnes tre grunnleggende lag eller nivået i menneskets psykologiske system. Det første nivået kalte han for det bevisste laget som omfatter kognitive prosesser som sansing, persepsjon, hukommelse, tanke og problemløsning. Det neste nivået kalte han det førbevisste, som ligger under det bevisste nivået, men kan gjøres bevisst. Det siste nivået kalte han for det ubevisste (id/detet). Her finner vi fortrengte tanker og følelser det vil være vanskelig å få kontakt med. Gjennom analyser av pasienter mente Fraud at han kunne få kontakt med det ubevisste hos mennesker. Her ligger kilden til all driftsenergi som har sitt utgangspunkt i biologiske drifter, der i blant kjønnsdrift og aggresjonsinstinkt.

Superego: del av samvittighet som regulerer atferd basert på følelser av skam/skyld og stolthet/selvfølelse. Representerer den moralske siden ved mennesket. Utvikles i tre-fire årsalderen.

Psykodynamisk teori anvendt på organisasjonslivet

Ulike destruktiv lederatferd kan få innvirkning på organisasjonens kultur og individets yteevne. Her skiller man mellom fem former for nevrotisk lederstil:

1. Den paranoide leder: leder som er på vakt mot ytre fiender, alltid klar til å angripe og forsvare seg.
2. Den depressive leder: en type leder som føler seg verdiløs og maktesløs.
3. Den dramatiske leder: leder som ønsker å være midtpunktet.
4. Den tvangspregede leder: har behov for kontroll og ser organisasjonen i dimensjonen dominans og underkastelse.
5. Den schizoide leder: leder som er svært innadvendt og har behov for distanse til medarbeidere.

Jung

Carl Gustav Jung har hatt størst betydning for utviklingen av psykologi i arbeidslivet. Han brøt med Freuds teori. Han aksepterte eksistensen av det ubevisste, men mente at det består av flere lag. Han mente at sosiale forhold og miljøbetingelser påvirker personligheten.

Humanistiske teorier om menneskets personlighet

Vokste frem i begynnelsen av 1960-tallet og var i skarp opposisjon til psykoanalysen. Teorien fremstiller individet som rasjonelt, selvdeterminerende og i stand til å foreta egne frie valg. Innenfor de humanistiske teoriene mente man det ligger mye mer i det ubevisste enn det som kommer frem i de psykodynamiske teoriene. Selvaktualisering betraktes således som en grunnleggende drivkraft hos individet. Fremtredenen eksponenter innenfor denne retningen er Carl Rogers (1902-1987) og

Abrahan Maslow (1908-1970). Kjernen i Rogers teori baserte seg på selvet og at dette er oppfatningen vi har av oss selv. Det er en bevist struktur og det ideelle selvet inneholder tanker og forestillinger om hvordan en ønsker å være. Selvaktualisering er sentralt i Rogers teori og vil i praksis bety at det vi kan endre oss fra å være preget av et personlighetstrekk til et annet for å tilfredsstille andre mennesker. Dette kan føre til konflikt (JORDON BELFORT) i med våre behov for annerkjennelse og aksept fra andre mennesker. Rogers er også kjent for utviklingen av begrepet ubetinget positiv aksept. Dette vil i praksis bety at alle mennesker har behovet for å ha noen som aksepterer oss ubetinget.

Trekkteorier om menneskets personlighet

Trekkteorier beskriver fellesnevnere med utgangspunkt i et sett med grunnleggende trekk som man antar at alle mennesker har. Formålet med trekkteoriene er å kunne beskrive menneskers ulikheter og tilegne enkelt individet personlige karakteristiske egenskaper. Trekkmodeller eller såkalte personlighetstester blir ofte i brukt i forbindelser med ansettelser. Personlighetestrekk regnes som menneskers byggeklosser som individets karakteristiske personlighet er sammensatt av. Innenfor trekkteoriene er står femfaktorteorien meget sentralt Femfaktorteorien er delt opp i fem store faktorer (personlighetstrekk) som videre er delt opp i seks underfaktorer.

1. Den første dimensjonen i femfaktorteorien er ekstroversjon. Dette er en personlighetsdimensjon som disponerer menneskers for utadvendthet og positiv sosial atferd. Den andre siden av dimensjonen beskriver det motsatte, altså introversjon som beskriver reserverte, distanserte og oppgaveorienterte individer. Disse menneskene har færre sosiale kontakter og positive følelsesmessige opplevelser.
2. Nevrotisisme er en tendens til oppleve negative emosjonelle tilstander, som angst, bekymring og negative tanker. Slike mennesker har ofte dårlige mestringsstrategier, særlig under press. Disse menneskene har opplevd negativt stress over lengre tid og ofte negative til selve arbeidssituasjonen.
3. Omgjengelighet er en dimensjon som fanger opp forskjellige måter mennesker kommer overens med hverandre. Her har vi menneskers som er mistenksomme, manipulerende, lite samarbeidsvillige osv. Mens på den andre siden av dimensjonen finner vi snille, hjelpsomme, tillitsfulle og samarbeidsvillige mennesker.
4. Samvittighetsfullhet: Måler graden av tålmodighet og motivasjon i målrettet atferd. Organiserte, selvdisiplinerte og hardtarbeidende. På den andre siden finner vi mennesker som er upålitelige og uorganiserte.
5. Åpenhet: Her finner vi mennesker som er åpne og tolerante ovenfor andre menneskers syn og ulikheter. Dissen menneskene er åpne for mange inntrykk og er kjent for å tenke originalt Er også risikovillige. Mennesker som skårer høyt på åpenhetdimensjonen er mennesker som ofte blir foretrukket ved ansettelser.
6.  

Ekstroversjon: Utadvendt/innadvendt

Nevrotisk, harmonisk/stresset

Omgjengelighet: kommer overens med hverandre

Samvittighetsfull: tålmodighet/motiverende, respektere, uorganisert/upålitelig

Åpenhet: tolerant for mennesker, kreativ

Cattels 16 PF-teori

Teori som skiller mellom evnetrekk, temperamentstrekk og dynamiske trekk.

Sammenheng/ulikheter mellom teoriene

På den ene siden finner vi de psykodynamiske teoriene som tar utgangspunktet i et personligheten/superegoet utvikler seg i menneskets fem første leveår, og kan ikke endres etter dette. På den andre siden har vi de humanistiske teoriene som legger til grunne at man kan endre personligheten til en viss grad i voksen alder. Her tar en sikte på at mennesker er rasjonelle og i stand til å ta selvstendige valg. I motsetning til psykodynamiske teorier, mener teoretikerne for de humanistiske teoriene at det er selvaktualisering som er drivkraften hos mennesker og at personligheten kan endres.

1. Hvilken betydning kan personlighet ha i arbeidslivet? Gi eksempler.

Personlighet er helt klart en sentral faktor ved ansettelser.
Ofte søker man etter jobber på bakgrunn av egne interesser og dette vil gi motivasjon og vilje til å yte ekstra i jobben. Dette kalles tiltrekningseffekten.
Ansettelsesprosesser blir ofte påvirket av personlighet, da mennesker med visse personlige egenskaper ofte gjør det bedre på jobbintervjuer.
Søker med en utadvendt, samvittighetsfull og lite nevrotisk personlighet stiller ofte sterkere enn søkere andre.
Ofte vil en foretrekke å ansette noe med like personlige egenskaper som en selv, og dette fører ofte til diskriminering.
Det viser seg gjennom forskning at det er en direkte sammenheng mellom ulike jobber og personligheter.

Konklusjon

Det vil være naturlig å konkludere med at mennesker ikke kan endre personligheten i stor grad, men man kan trene på å opptre annerledes i visse situasjoner. Gjennom personlighetstester kan en teste menneskers personlige egenskaper og forta ansettelser ut i fra om personen er personlig egnet for stillingen. I jobbsammenheng blir ofte søkere med like personlige egenskaper som personen som ansetter ansatt. Det viser seg også at mennesker kan endre personligheten etter lengre ansettelsesforhold.