Artikkel - Løsning AK 1

Arbeidskrav 1

Oppgave 1

Finanspolitikk dreier seg om:

1. a) å påvirke mengden av norske kroner som sirkulerer i økonomien.
2. b) størrelsen på offentlige utgifter, skatter og avgifter.
3. c) å føre tilsyn med finanssektoren slik at den virker på en hensiktsmessig og betryggende måte.
4. d) å koordinere lønnsdannelsen og dermed bidra til en moderat pris- og lønnsutvikling som vil styrke grunnlaget for varig høy sysselsetting og lav arbeidsledighet.

Svar b. I avsnitt 1.3.1 i læreboken finner vi hva finanspolitikk dreier seg om. Alternativene a, c og d dreier seg om noe annet.

Oppgave 2

Hvilken av disse størrelsene er en strømningsstørrelse?

1. a) Privat konsum
2. b) Nasjonalformuen
3. c) Antall arbeidsledige
4. d) Det generelle prisnivået

Svar a. Privat konsum er den eneste av disse størrelsene som mål måles per tidsenhet, for eksempel per år eller per kvartal. De andre størrelsene måles på et gitt tidspunkt, for eksempel ved utgangen av året. De kalles beholdningsstørrelser.

Oppgave 3

Hvilket av disse utsagnene er et normativt utsagn?

1. a) På rentemøtet i Norges Bank 21. juni 2017 ble styringsrenten holdt uendret på 0,5%.
2. b) Sentralbanken burde legge mer vekt på boligprisene i sin rentesetting.
3. c) Det er Regjeringen som fastlegger retningslinjene for pengepolitikken.
4. d) Det er sentralbanken som har det operative ansvaret for gjennomføringen av pengepolitikken.

Svar b. Dette er det eneste utsagnet som sier noe om hva som bør skje eller burde ha skjedd. De tre andre er beskrivende (deskriptive).

Oppgave 4

Vi har følgende opplysninger om et lands økonomi: BNP = 2500 mrd., Privat konsum = 1100 mrd., Offentlig konsum = 700 mrd., Eksport = 600 mrd og Import = 500 mrd. Bruttorealinvesteringer var da lik

1. a) 400 mrd.
2. b) 500 mrd.
3. c) 600 mrd.
4. d) 700 mrd.

Svar c. Bruker regnskapssammenhengen BNP = C + G + I + X – Q, se side 40 i læreboken og merk symbolbruken. Vi har tall for alle størrelsene unntatt bruttorealinvestering (I). Setter vi sistnevnte størrelse alene på venstre side av ligningen, får vi: I = BNP – C – G – X + Q = 2500 – 1100 – 700 – 600 + 500 = 600.

Oppgave 5

Anta at verden består av 3 land, A, B og C. Land A har et overskudd på driftsbalansen på 30 mrd., land B har et underskudd på 70 mrd. (alle tall er i samme valuta). Land C må da ha

1. a) et overskudd på driftsbalansen på 40 mrd.
2. b) et underskudd på driftsbalansen på 40 mrd.
3. c) et overskudd på driftsbalansen på 100 mrd.
4. d) et underskudd på driftsbalansen på 10 mrd.

Svar a. Summen av driftsbalanseoverskuddene i alle verdens land må være lik null, siden hele verden (jordkloden) er en lukket økonomi uten økonomiske transaksjoner med andre planeter. Til sammen har land A og B et (negativt) overskudd på 30 – 70 = –40, altså et underskudd på 40. Da må det siste landet (land C) ha et overskudd på 40 for at summen av de tre overskuddene til A, B og C skal være lik null.

Oppgave 6

Ett av de fire utsagnene nedenfor om disponibel inntekt for Norge er riktig. Hvilket?

1. a) Disponibel inntekt er lik nettonasjonalproduktet.
2. b) Disponibel inntekt er lik nettonasjonalproduktet fratrukket utviklingshjelp.
3. c) Disponibel inntekt er lik nettonasjonalproduktet tillagt formuesinntekt, lønn og inntektsoverføringer fra utlandet, netto.
4. d) Disponibel inntekt er den inntekt som faktisk utbetales i Norge.

Svar c. Vi bruker definisjonen av et lands disponible inntekt (R) på side 50 i læreboken, se (2.5): R = NNP + F. NNP er nettonasjonalproduktet og størrelsen F (nettoinntekt overført fra utlandet) er også definert på side 50.

Oppgave 7

Vi har følgende tall for et land: Veksten i reelt BNP (volumveksten) har vært 3%, veksten i nominelle lønninger har vært 5% og inflasjonen har vært 2%. Du kan forutsette at inflasjonen målt ved KPI er den samme som vekstraten til BNP-deflatoren. Landet har da hatt

1. a) 1% vekst i nominelt BNP og 2,5% reallønnsvekst.
2. b) 5% vekst i nominelt BNP og 3% reallønnsvekst.
3. c) 1,5% vekst i nominelt BNP og 2,5% reallønnsvekst.
4. d) 5% vekst i nominelt BNP og 2% reallønnsvekst.

Svar b. Nominelt BNP kan uttrykkes som produktet av indeksene til reelt BNP og BNP-deflatoren, se side 46 i læreboken. Vekstraten til nominelt BNP er derfor (tilnærmet) lik summen av vekstratene til reelt BNP og BNP-deflatoren. Derfor er vekstraten til nominelt BNP lik 2 + 3 = 5 prosent. Riktig svar er derfor enten alternativ b eller d. Reallønn er nominell lønn dividert på KPI. Vekstraten til reallønn er derfor (tilnærmet) lik differansen mellom vekstratene til nominell lønn og prisindeksen, altså 5 – 2 = 3 prosent. Svaralternativ b er derfor det riktige. Merk denne bruken av regneregler for vekstrater for produkter eller brøker.

Oppgave 8

Arbeidsledighetsraten er definert som

1. a) differansen mellom arbeidsstyrken og antall sysselsatte personer, i prosent av arbeidsstyrken.
2. b) differansen mellom arbeidsdyktig befolkning og antall sysselsatte personer, i prosent av arbeidsdyktig befolkning.
3. c) differansen mellom arbeidsstyrken og antall sysselsatte personer, i prosent av antall sysselsatte personer.
4. d) differansen mellom de som ønsker å arbeide og de som ikke ønsker det, i prosent av arbeidsstyrken.

Svar a. Se læreboken side 60, formelen u = (N – L)/N. N = arbeidsstyrken og L = sysselsettingen. Antall arbeidsledige er definert som differansen N – L. Vi har multiplisert brøken med 100 for å få ledighetsraten uttrykt i prosent (av arbeidsstyrken).

Oppgave 9

Hvilket av følgende utsagn er feil?

1. a) Et lands sparing består av landets disponible inntekt minus samlet konsum.
2. b) Verdens samlede sparing i løpet av en periode består av summen av alle lands netto investeringer i realkapital.
3. c) Hvis realvalutakursen stiger, sier man at den norske kronen realappresierer i forhold til den valutaen man sammenligner med.
4. d) På grunn av posten kapitalslit er BNP alltid større enn NNP.

Svar c. Her skal man altså finne det eneste gale utsagnet, mens tre av utsagnene er korrekte. Utsagn c er galt fordi hvis realvalutakursen stiger, vil realkronekursen falle, altså realdepresiering av kronen (ikke realappresiering som det hevdes i alternativ c). Se læreboken side 76.

For ordens skyld sjekker vi at de andre svaralternativene inneholder korrekte utsagn: Alternativ a er korrekt definisjon av et lands sparing (se side 50 i læreboken). Alternativ b er korrekt siden i en lukket økonomi (hele verden) er sparing lik nettorealinvestering (Overskuddet på driftsbalansen for hele verden lik null, se sammenheng (2.8) på side 51). Også utsagn d er korrekt fordi BNP = NNP + kapitalslit, og kapitalslit (D) er alltid et positivt tall i nasjonalregnskapene, se sammenheng (2.3) på side 43 i læreboken.

Oppgave 10

Hvilket av følgende utsagn er korrekt?

1. Målet for pengepolitikken i Norge i dag er at kjerneinflasjonen skal ligge mellom 0 % og 2% per år.
2. Den nominelle renten vil alltid ligge over realrenten.
3. Hvis inflasjonen er 2,5 prosent og nominell rente er 1,25 prosent, er realrenten negativ.
4. Et lands sparing er lik summen av nettoinvesteringene i realkapital og overskuddet på statsbudsjettet.

Svar c. Realrenten (r) er differansen mellom nominell rente (i) og inflasjonsraten: r = i - inflasjonsraten. Siden dette svaralternativet fastslår at inflasjonsraten er større enn nominell rente (2,5 er større enn 1,25), blir denne differansen (realrenten) et negativt tall (1,25 – 2,5 = –1,25 < 0).

De tre utsagnene a, b og d er ikke riktige siden (a) inflasjonsmålet i Norge er 2,5 prosent, (b) det er mulig at nominell rente ligger under (og ikke over) realrenten. (Det skjer hvis inflasjonsraten er negativ, altså deflasjon.), og d) sparingen er lik summen av nettoinvestering i realkapital og overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet (ikke overskuddet på statsbudsjettet), se (2.8) side 51 i læreboken.