Artikkel - bihjelpen.blogg.no - Oppgave 5 - Beslutning

5. Definer begrepet beslutning. Redegjør deretter for de mest sentrale teoriene om beslutning,

herunder klassisk beslutningsteori, prospektteori, og økologisk rasjonalitetsteori. Beskriv også

strategier og fordreininger i bedømmelser. Drøft til slutt hva som kan regnes som en god måte

å ta beslutninger på. Gi eksempler.

Pensum: KK. 7 + ØM 12 og 13

1. Redegjør deretter for de mest sentrale teoriene om beslutning, herunder klassisk beslutningsteori, prospektteori, og økologisk rasjonalitetsteori

Klassisk beslutningsteori

Det er en normativ beslutningsteori som betyr at den beskriver hvordan en bør ta en beslutning under ideelle forutsetninger. Grunntanker går ut på at man skal ta det valget som gir størst total nytteverdi. For å komme frem til en beslutning legger man rent teknisk sammen hvert utfalls nytteverdi og dets sannsynlighet, for så å summere og velge det alternativet som har høyest nytteverdi.

1. Definisjon på beslutning

Et valg en foretar seg når en står ovenfor flere handlingsalternativer. Det dreier seg om å velge det handlingsalternativet som gir høyest nytteverdi, og dette kan ofte bli sett på som et dilemma da man ofte står ovenfor flere gode alternativer med usikre konsekvenser. «Beslutning er den problemsituasjonen man står overfor når man skal velge et handlingsalternativ». Herbert Simon mente at ledelse og beslutningstaking er nærmest synonymt. Beslutningstaking er en såpass stor del av ledelse og er blant ledernes viktigste oppgaver. Det er utarbeidet og forsket på mange ulike teorier for å finne ut hvordan en skal ta den riktige beslutningen og jeg skal nå ta for meg noen av de mest vanlige beslutningsteoriene fra pensum.

Uheldige beslutninger kan skyldes mangelfull informasjon eller en dårlig beslutningsprosess. Det er viktig ikke legge for stor vekt på den første informasjonen man mottar når man skal ta en beslutning (forankring). I næringslivet blir forankring ofte brukt som et ankerfeste for prognoser for videre utviklinger i markedet.

«En annen vanlig mekanisme som hemmer beslutningstakere er ?status quo fellen?. Hvis status quo er et av alternativene for å løse et problem, velges dette alternativet altfor

ofte. Status quo preferansen er dypt rotfestet i psyken vår, det beskytter vårt ego.»

Metoder for å redusere risikoen for å gå i status quo fellen er:

1.Ha målsetningen klar og undersøk om status quo tjener disse.

2.Betrakt aldri status quo som ditt eget alternativ.

3.Spør deg selv om du ville ha gått for status quo, om du ikke hadde vært i status

quo.

4.Unngå å overdrive omkostningene ved å forlate status quo.

5.Når du vurderer alternativer, bør du alltid gjøre det ut ifra fremtidsperspektiver

og i forhold til dagens situasjon.

6.Tving deg til å ta et valg.

1. Hva sier forskning om sentrale beslutningsteorier?
   1. Klassisk beslutningsteori - Folk velger ofte det første og beste
      1. Standardteori for videre forskning av beslutningsvitenskap
      2. Normativ teori ? modell for hvordan man bør ta beslutninger

Dette er en modell som viser hvordan man kan ta en rasjonell beslutning. For å velge det beste handlingsalternativet er det 6 steg man bør følge:

1. Liste opp alle beslutningsalternativene vi har å velge mellom
2. Utrede alle konsekvenser som følger hvert alternativ
3. Vurdere sannsynligheten for hver konsekvens som forekommer
4. Etablere den relative betydningen (nytten) av hver konsekvens.
5. Multipliser de ulike nytteverdiene med korresponderende sannsynligheter
6. Legge sammen summen av disse for å finne det mest attraktive handlingsalternativet

Følger man disse stegene vil man komme frem til den optimale beslutningen. I praksis er dette en lite anvendelig modell, da man sjeldent har tilgang til all informasjon og heller ikke tid til å gjennomføre en såpass omfattende prosedyre for hvert handlingsalternativ.

1. Deskriptiv beslutningsteori ? hvordan man tar beslutninger i det praktiske liv

Dette er en beslutningsteori som beskriver hvordan man faktisk foretar seg beslutninger. Man har sjeldent tilgang på all informasjon, så man blir nødt til å nøye seg med informasjonen man har tilgjengelig for å ta en beslutning. Mennesker har begrenset kapasitet til å behandle informasjon, og vi luker ut den informasjonen vi selv mener er nyttig. Beslutninger blir da ofte tatt på bakgrunn av tidligere erfaringer og opplevelser. Har man mange alternativer å velge mellom, er det lett å velge et alternativ som tidligere har gitt gode resultater. Dette er ofte ikke den mest lønnsomme måte å ta en beslutning på.

1. Prospektteori
   1. Beslutninger mennesker tar under usikkerhet
      1. Forskning viser at beslutninger blir påvirket av måten alternativene blir formulert på. Begrepet nytte erstattes med verdi, hvor verdi defineres som gevinst og tap som avvik fra et bestemt referansepunkt. Referansepunktet påvirkes av hvordan problemet blir presentert.

Eks. 1. «Hvis vi må betale 40 kroner mer enn nødvendig for en vare på 100 kroner, så vil vi mest sannsynlig føle at å måtte betale disse 40 kronene svir. Men hvis vi må betale 5.000 kroner mer for en bil på 400.000 kroner, vil vi tenke «pytt pytt». 40 kroner ER 40 kroner og 5.000 kroner ER 5.000 kroner. Likevel svir de 40 kronene langt mer. Vi mister perspektivet. Dette er ganske aktuelt når det kommer til kjøp av bolig.»

Eks. 2 «Har du noen gang solgt en aksje som lå litt over kjøpsprisen, selv om den den mest sannsynlig ville fortsette å stige? Eller har du tviholdt på en aksje som lå under kjøpsprisen, i håp om at aksjen før eller senere vil stige i verdi? Da har du i teorien valgt å selge vinneren og beholde taperen. Den endelige beslutningen er basert på subjektive- og ikke objektive verdier. Grunnen til det er at vi i gevinstsituasjoner ønsker å unngå risiko. I tillegg vil vi, selv om gevinsten er liten, få den gode følelsen i form av stolthet. Derimot vil vi i tapssituasjoner være mer åpne for risiko. Vi krysser fingrene og håper på at aksjeverdien en dag vil snu. Så i stedet for å ta tapet som det er, lar vi aksjen falle enda lenger ned. Så lenge vi ikke selger aksjen, vil vi i teorien ikke ha gått på noe tap. Men strengt talt så risikerer vi å tape enda mer enn hva vi i utgangspunktet hadde tapt. Du skal selfølgelig holde på aksjen hvis du har solide begrunnelser til at aksjeverdien vil snu, men beslutningen skal være basert på objektive verdier.»

1. Teorien viser store grunnleggende avvik mellom rasjonelle beslutningsteorier og den atferden som karakteriserer menneskers bedømmelser av usikkerhet og sannsynlighet
2. Mennesker blir lett påvirket av irrelevante faktorer, og som ofte vil føre til irrasjonell økonomisk atferd.  Et eksempel på dette vil være aksjeinvestorer som selger aksjer så snart de er over kjøpsverdi, og holder på aksjene når verdien faller under kjøpspris og satser på at verdien vil stige. Dette fører ofte til større tap enn nødvending, og ved å selge aksjene så snart de er over kjøpspris går man kanskje glipp av en større økning i verdi av aksjene (pride og regret)
3. Økologisk rasjonalitetsteori
   1. Teori om at beslutninger ofte er tatt ut i fra omgivelser med rike holdepunkter og står sterkt i kontrast med kognitiv beslutningspsykologi som benytter seg av nyttekalkulasjoner basert på logikk som idealmodell. I de tradisjonelle beslutningsteoriene er intern konsistens og sammenheng den grunnleggende betingelsen for god tenkning og beslutningstaking, mens i den økologiske modellen er like modeller underordnet. Her trenger man ikke like mye informasjon for ta en beslutning, man ser heller om omgivelsene og fornuft, og kan ofte bryte med logikkens regler og forskrifter. Inn under økologisk beslutningstenkning finner vi heuristiske modeller som legger til grunne for at man kan ta beslutninger raskt og enkelt. Herunder finner vi blant annet raskhetsmetoden, som går ut på at man velger det handlingsalternativet man kjenner igjen fortest/raskest. Dette benytter man seg i aksjesammenheng. Man velger å investere i det selskapet man først drar kjennskap til uten å foreta videre undersøkelser. Videre har «ta den beste» metoden, har vil det ofte være stor usikkerhet mellom alternativene og man skal velge det alternativet som først virker fornuftig. Rangerer kriteriene. Sjekk alternativene. Kjøp av mobil
   2. Korrespondanse er et grunnleggende kriterier for gode vurderinger og beslutninger
   3. Nyere heuristiske metode hvor det ikke vil være nødvending med full informasjon for ta en beslutning