Artikkel - bihjelpen.blogg.no - Oppgave 4 - Persepsjon

4. Definer begrepet persepsjon og beskriv grunnmekanismene i persepsjon. Beskriv også de

mest sentrale mekanismene i sosial persepsjon og attribusjon og drøft konsekvenser av disse

mekanismene i arbeidslivet. Drøft hvilke konsekvenser det kan få i arbeidslivet at mennesker

persiperer fysiske og sosiale fenomener ulikt. Illustrer med eksempler

1. Definer begrepet persepsjon og beskriv grunnmekanismene i persepsjon

Persepsjon kan endres ut i fra hvilken vinkel vi ser på en hendelse. En kan definere begrepet persepsjon som «den kognitive prosessen som omfatter vår oppfatning av objekter og begivenheter i våre fysiske og sosiale omgivelser med utgangspunkt i våre sanseinntrykk her og nå». Det store norske leksikon beskriver persepsjon som for at en oppfatning av omverden skal kunne skje må det foreligge stimuli eller påvirkninger som aktiviserer våre sanseorganer.

Med andre ord kan en beskrive persepsjon som vår egen oppfatning av våre omgivelser. Man vil alltid ha en individuell tolkning og oppfatning av omverden. Det finnes to former for persepsjon: sosial og fysisk persepsjon.  I den fysiske persepsjonen dominerer våre sanseinntrykk og den intellektuelle tolkningen på et minimumsnivå. I den sosiale persepsjonen er sanseinntrykkene på et minimumsnivå og den intellektuelle tolkingen på et maksimumsnivå.

Det er fire elementer som påvirker persepsjon. Det første er biologi, som vil si at gjennom evolusjon har det utviklet seg en rekke komplekse mekanismer i hjernen som hjelper oss med å identifisere objekter rundt oss. Man er født med forskjellige spesialceller med fysiske karakteristika som har hver sin spesielle funksjon. Ved å se på et bilde vil forskjellige mennesker ha forskjellige oppfatninger av hva de ser på bildet. Noen vil se rette linjer, noen registrerer hjørner og kanter, og andre bevegelser. Det andre elementet er Skjema. Skjema er den lagrede funksjonen i hjernen som er avhengig av tidligere erfaringer med objekter. En kan tenke seg at alle er født med det samme skjemaet og gjennom opplevelser og erfaringer fyller man ut skjemat på en helt individuell måte. Skjemaer kan i noen tilfeller gi en feil oppfatning av omverden, da noen blant annet mener det er stereotypisk at ledere skal være menn. Dette kan føre til at man oppfatter kvinner som svake ledere, selv med de samme betingelsene. Videre kommer vi til det tredje elementet som påvirker persepsjon, og det er motivasjon. Med motivasjon mener vi våre egne behov, forventninger, verdier og ønsker som påvirker våre opplevelser. Et eksempel på dette vil være at man tenker mindre rasjonelt når man er sulten. Da styrer behovet for mat over evnen vår til å vurdere og tenke rasjonelt. I arbeidslivet kan tidligere erfaringer med dårlige kollegaer medføre fordommer mot nye kollegaer ved lignende førsteinntrykk (fordommer). Det siste elementet er affekt. Med det mener en at humøret påvirker hvordan man persiperer og tar vurderinger. I arbeidslivet gjelder det å legge frem endringer for sjefen når han/hun er i godt humør, da en negativ humørtilstand ofte vil resulterer i negativitet ovenfor endringene. Forskning viser at når man er i godt humør, er man langt mer tilbøyelig til å oppleve sine medarbeidere på en positiv måte.

1. Beskriv også de mest sentrale mekanismene i sosial persepsjon og attribusjon og drøft konsekvenser av disse mekanismene i arbeidslivet

De mest sentrale mekanismene i menneskelig persepsjon er:

• 
  
  Stimulusreduksjon
  • Det at noen stimuli ligger utenfor registreringsområdet for våre sanseoppfatninger
  • Stimuliforskjeller må overskride en viss størrelse for at vi skal oppfatte det.
  • Det er mulig å påvirker menneskers underbevissthet. Dette kalles sublimal persepsjon. Eks. cola reklame på kino
• Stimulusseleksjon
  • Et bestemt utvalg av stimuli innenfor et bredere område som kan registreres
• Stimulusorganisering
  • Bestemte måter å organisere våre sanseoppfatninger på
  • Vi organisere perseptuelle inntrykk i grupper som gjør det lettere for oss å identifisere objekter.
• Stimulussupplering
  • Aktivitet hvor vi legger mer informasjon inn i den stimulus som er objekt for vår persepsjon
  • Eks. hallusinasjoner, forestillinger eller fornemmelser som oppleves som ytre virkelige fenomener, men som ikke eksisterer. LSD.

Sosial persepsjon

Sosial persepsjon regnes som det viktigste området innenfor organisajonspsykologien. Med sosial persepsjon mener man menneskers oppfatning av andre mennesker og sosiale situasjoner. Man deler sosial persepsjon inn i to hovedområder: personpersepsjon og attribusjonsmekanismer. Sosial persepsjon ligger tett opp med personlig identitet og hva man indentifiserer seg selv med. Altså våre egne oppfatning av oss selv og andre basert på inntrykk. Man har alle særegne karakteristiske personlighetstrekk som skiller oss fra hverandre. Ofte vil man henvise seg selv til hvilke grupper man er medlem av eller hva man studere når noen spør hvem du er. Dette er fordi man identifiserer seg selv med de sosiale gruppene man har en tilhørighet til. Slikt oppfatter man seg selv, men også andre. Man setter med andre ord folk i bås ut i fra hvilke sosiale grupper de tilhører.

Under sosial persepsjon finner vi glorie- og horn effekten hvor man tilegner mennesker visse egenskaper ut i fra førsteinntrykk. Dette viser seg ofte å være feil. Glorie effekten går ut på at man tilegner mennesker positiv egenskaper personen ikke har. Gir man et godt førsteinntrykk av seg selv kan få en glorie effekt som gjør at andre oppfatter deg som litt bedre enn det du egentlig er. Dette kan være negativt i arbeidslivet. Horn effekten går ut på at de negative sidene blir forsterket i enkelte menneskers syn. Har man tilegnet en kollega horn effekten vil man være spesielt opptatt av å legg merke til personens feil og mangler.

Stereotypi er grove overforenklinger av vår oppfatning av en gruppe. Man skjærer alle over en kam og overser variasjonen av mennesker i gruppen. Eks. innvandrere er farlige. Stereotype letter belastningen på informasjonsbehandlingssystemet vårt. I stedet for å vurdere hvert enkelt menneske, sparer man seg selv for mye krefter ved å vurdere alle ut i fra en gruppe eller sosial enhet.

Førsteinntrykkseffekten er en generell tendens man har til å la det første inntrykket man har av noen til å dominere senere innrykk. Her kan man trekke inn glorie effekten i arbeidslivet; Om en person startet i ny jobb og har gjort en veldig bra innsats, vil medarbeidere tilegne denne kollagen en glorie effekt som vil vedvare selv når kollegene ikke gjør en like bra innsats i senere i tid. Et førsteinntrykk kan en ikke endres.

Attribusjon defineres som tilskrivning av årsaker til atferd (årsakstilskrivning). I arbeidslivet ønsker man å raskt finne ut hvordan folk er, og man danner seg ofte for raske oppfatninger av hvordan folk er med utgangspunkt i handlinger en foretar seg. Kommer en ny medarbeider for sent på jobben, vil man raskt trekke en beslutning om at dette er en lite punktlig person. Skjefter sjefen på en medarbeider, vil sjefen bli oppfattet som streng og autoritær.

Attribusjon deles inn i to kategorier: indre og ytre attribusjon. Indre attribusjon forklarer årsaker til handling med henvisning til stabile egenskaper ved en person. Årsaken til atferd tillegges karakteristikk ved personen (evne, personlighet, motivasjon). Ytre attribusjon forklarer årsaken til handlinger med henvisning til situasjonsbestemte faktorer. Årsaken til atferd tillegges faktorer utenfor personen (oppgavens vanskelighet, flaks).

Kelleys attribusjonsteori går ut på hvilke forhold vi legger vekt på når vi foretar årsaksattribusjoner. Teorien henviser til hvilke faktorer som er tilstede når atferd forekommer, og som er fraværende når atferden ikke forekommer. De tre grunnelementene i årsaksforklaring er:

1. Aktøren: personen med en atferd som vi ønsker å forklare.
2. Målobjektet: objektet for handling. Arbeidsoppgave.
3. Omstendighetene: sammenheng for aktørens handlinger.

Kelleys attribusjonsteori kan brukes i jobbsammenheng for å avklare om f.eks. oppgaven tar lang tid for en ansatt om det skyldes indre eller ytre faktorer. Ytre kan da være for eksempel at arkiveringssystemet er dårlig, indre kan være at den ansatte er for dårlig utdanning.

1. Drøft hvilke konsekvenser det kan få i arbeidslivet at mennesker persiperer fysiske og sosiale fenomener ulikt. Illustrer med eksempler

Persepsjon kan påvirke arbeidslivet ved at kan tilegne medarbeidere glorie ? eller horn effekt som skjuler eller fremmer feilen til medarbeiderne. En person kan bli ansatt etter å ha gitt et godt førsteinntrykk på jobbintervjuet for senere å beholde den såkalte glorie effekten over tid. Dette kan føre til at man undervurdere feilen denne personen gjør og personen kommer seg lett unna sine feil og problemer. På den andre siden har vi horn effekten hvor en medarbeider kan få tilegnet seg negative egenskaper og enhver glipp kan bli sett på som mye verre enn det den egentlig er.

En annen konsekvens for ansettelsesforhold med bakgrunn på sosial persepsjon har vi likheter mellom arbeidsgiver og søker. Har arbeidssøker like interesser på fritiden som arbeidsgiver, vil dette ha en positiv effekt på ansettelsen, og jobbsøker vil ha et fordel, uavhengig om søker er mer egnet til jobben eller ikke.