Definer begrepet beslutning. Redegjør deretter for de mest sentrale teoriene om beslutning, herunder klassisk beslutningsteori, prospektteori, og økologisk rasjonalitetsteori. Beskriv også strategier og fordreininger i bedømmelse. Drøft til slutt hva som kan regnes som en god måte å ta beslutninger på. Gi eksempler

Beslutninger

 En situasjon som vi befinner oss i og hvor vi må velge mellom to eller flere ulike handlingsalternativer.

Enklere sagt er beslutning et valg mellom ulike alternativer, og det endelige utfall av en beslutningsprosess. Man skiller mellom rutinemessige og strategiske beslutninger.

Organisasjonen må koordinere aktiviteter for å få effektiv problemløsning med gode beslutninger, slik at man oppnår organisasjones målsettinger. Som leder er beslutningstaking en sentral oppgave, Herbert Simon mener beslutningstaking og ledelse er synonyme begreper.

Når vi tar beslutninger finnes det flere systematiske feil og fallgruver vi er tilbøyelige å gjøre. Når vi kjenner til disse og får innsikt vil det være lettere å gjøre de nødvendige korrigeringene for å oppnå optimale beslutninger.

Man har tre faser i beslutningsprosessen:

• Innsamling av informasjon
• Valg mellom alternativer – beslutninger
• Iverksetting

Sentrale teoriene om beslutninger

Klassisk beslutningsteori

Klassisk beslutningsteori tilsier at man skal ta det valget som gir oss størst total nytteverdi. Modellen beskriver hvordan vi bør ta beslutninger og legger til grunn at mennesker er rasjonelle og søker optimale beslutninger. Det er en normativ teori som legger til bygger på noen enkle premisser.

Teoriens premisser er at man har tilgang til perfekt informasjon, at vi er rasjonelle, analytiske og tar logiske slutninger.

For å ta den optimale beslutningen må vi først liste opp alle alternativene og utrede alle konsekvenser til hvert valg. I tillegg må vi vurdere sannsynligheten for hver konsekvens og anta den forventede nytten av alternativene. Deretter multipliserer vi de ulike nytteverdiene med korresponderende sannsynlighet og til slutt legger vi sammen summen for å finne det mest attraktive handlingsalternativet.

Deskriptiv teori

Deskriptiv teori kom som en kritikk til den normative modellen og beskriver hvordan vi faktisk tar beslutninger i praksis. Den bygger på begrepet om begrenset rasjonalitet som tilsier at menneskers kognitive funksjoner er begrenset når man tar beslutninger. Beslutningstakere har uklare og skiftende mål, og når vi velger bruker vi ofte intuitiv tenkning, magefølelse og tommelfingerregler. Det å handle begrenset rasjonelt er en type atferd som ofte går under betegnelsen administrative man. Det innebærer at vi ofte velger et alternativ som er godt nok, uten å vite om det er det beste. Man vurdere alternativer sekvensielt etter hvert som man har kapasitet til å behandle dem. Her vil det være både usikkerhet og uklarhet i beslutningen.

Prospekt-teori

Teorien sier at vi ikke er uavhengige i våre beslutninger, men at vi påvirkes av hvordan problemet presenteres. Dette kan forklares ved hjelp av begrenset rasjonalitet. Funn gjort ved forskning tilsier at et problem som formuleres som positiv gevinst = risikovergende, formulert som mulig tap = risikovillige. Dette bryter med den klassiske beslutningsteorien som sier at hvordan noe presenteres ikke skal ha betydning for beslutningene vi tar. (Innvariansprinsippet) Dette kan påvirke arbeidslivet i den grad at vi tar dårlig beslutninger som er lite rasjonelle. Porteføljeforvaltere har for eksempel en tendens til å selge aksjer som er på vei opp og beholde de som taper seg i kursverdi.

Økologisk rasjonalitetsteori

Beslutninger foregår ofte i naturlige kontekster, ofte rike på holdepunkter relevante for beslutninger.

Hovedpoenget i teorien er at ved usikre beslutningsprosesser tar vi i bruk den informasjonen vi har tilgjengelig.
Eksempel på dette er operahus i Tyskland med referanse til tyske fotballag.

Teorien er en kritikk til den ensidige problematiseringen av hvordan mennesker faktisk tar beslutninger i hverdagslivet (deskriptiv teori). Økologisk rasjonalitetsteori fremme nytteverdien av å ta i bruk den situasjonsbestemte informasjonen som man har tilgjengelig. Forskningen viser hvordan bruken av tommelfingerregler kan gi overlegne resultater under gitte forutsetninger. Grunnleggende kriterier for gode vurderinger og beslutninger ligger i korrespondanse. Dette vil si at beslutninger korresponderer godt med valg som er fornuftige og gode under de naturlige kontekstbetingelsene som beslutninger inngår i.

Modellen har en rekke metoder vi bruker for å ta en beslutning raskt og enkelt. Dette krever lite og ofte minimal informasjon

Raskhetsmetoden

• Benytter raskhet i gjenkjenning av alternativ som grunnlag for valg

Ta den beste

• Metode hvor det første blant prioriterte alternativ velges. ”Ta den første og beste” Vi prioriterer kriteriene våre. Deretter sjekker vi alternativene i forhold til kriteriene i prioritert rekkefølge. Til slutt når første alternativ er nådd velger vi det.

Prioriteringsmetoden

• Metode hvor første alternativ som diskriminerer på et kriterium velges. Går gjennom alle alternativene.

Strategier og fordreininger i bedømmelse

I praksis er sjeldent alle krav til klassisk beslutning oppfylt. Rasjonell beslutningsprosedyre blir ofte utenfor vår rekkevidde både på grunn av begrensninger i informasjon, tid, ressurser, samt begrenset menneskelig kapasitet til å behandle informasjon. Vi må derfor regne med at folk benytter enklere prosedyrer for å ta komplekse beslutninger. Generelt kan vi si at psykologiske forskningsresultater viser at folk stoler på et begrenset sett av tommelfinger regler.

Strategier

Representativitet

Vurdering av sannsynlighet på grunnlag av liket. Vi vurderer sannsynlighet etter hvor representativ A er for B, i praksis ut fra å vurdere hvor my A likner på B.
Representativitet baserer seg på tidligere erfaringer, man tar lignende beslutninger eller baserer hvordan ting har vært tidligere.

Eksempel på dette vil være når man skal budsjettere kostnader for en bedrift. Da vil man trolig se på hvordan kostnadene har vært tidligere år, elle sammenligne seg med bedrifter i lignende situasjon.

Tilgjengelighet

Vurdering av sannsynlighet på grunnlag av hvor lett det er å forestille seg relevant eksempler. Når folk vurderer sannsynligheten for at en begivenhet vil inntreffe, synes hovedstrategien å være basert på tilgjengelighet.

Eksempel på dette er sannsynligheten for å få hjerteinfarkt. Man vil basere dette ut ifra hvor ofte tilfellet har inntruffet i egen bekjentskapskrets.
Under visse betingelser kan bruk av tilgjengelighetsstrategier føre til grove feilbedømmelser. Et eksempel på dette er familiaritet, hvor kjent et fenomen virker, som lett påvirker tilgjengelighet.

Justering og ankereffekten

Innebærer at forskjellige utgangsverdier fører til forskjellig bedømmelse som er systematisk forskjøvet på grunnlag av utgangsverdien. I en salgssituasjon er det for eksempel mer sannsynlig at selgeren få en høyere pris etter forhandlingene, dersom han begynner med en høy pris enn om han begynner med en lavere pris.

Denne effekten kan reduseres ved å betrakte problemet fra flere sider, ha et åpent sinn og tenke over situasjonen før man får andres oppfatninger. 

Fordreininger i bedømmelse

Ledere og folk flest tror de gjør bedre vurderinger og beslutninger enn de faktisk gjør. Det er et sett med systematiske feller og fordreininger i bedømmelse:

• Ankereffekten
• Status quo-fellen
• Sunk cost-fellen
• Bekreftelsesfellen
• Avgrensningsfellen
• Estimerings og prognosefellen

For mye informasjon

Informasjon kan gi oss behagelig følelse av trygghet og kontroll, uten at vi er blitt bedre informert. Store mengder informasjon kan føre til stress, forvirring og påfølgende dårligere vurderinger og beslutninger.

Overkonfidens

Overdrevent trygge på våre vurderingen og beslutninger. Informasjonstelgjengelighet kan forsterke tendensen.

Kontrollillusjon

Urealistisk oppfatning om egen påvirkningsmulighet og kontroll over usikre eller tilfeldige utfall.