Artikkel - filefora.no - A-Eksamensbesvarelse i Organisasjonsatferd og Ledelse (ORG 3402)
Artikkelnavn | |
Forfatter | |
Kilde | https://filefora.no/dokumenter/detaljer/a-eksamensbesvarelse-organisasjonsatferd-ledelse-org-3402/ |
Oppgave 1
–
P
ersepsjon
Innledning
Persepsjon kan defineres som hvordan vi oppfatter ve
rden med utgangspunkt i våre
sanseinntrykk her og nå. Persepsjon inkluderer alt
vi oppfatter, og kognitive skjemaer er
svært sentralt i forhold til grunnmekanismene i perse
psjon. Der lagres sanseinntrykk,
minner, erfaringer og stimulus, og er svært essensiel
t i forhold til arbeidslivet. Alle
mennesker persiperer ulikt, og det finnes en rekke p
ersepsjonsfeller som kan føre til
grove feilbedømmelser i arbeidslivet.
Vi skiller mellom fysisk og sosial persepsjon. Attribu
sjon betraktes også som en viktig
del av persepsjon, hvor vi skiller mellom indre og yt
re attribusjon.
Fysisk og sosial persepsjon
Persepsjon kan deles inn i fysisk persepsjon og sosial persepsjon.
Fysisk persepsjon er våre oppfatninger og
sanseinntrykk av fysiske objekter i
omgivelsene. I arbeidslivet vil dette tilsvare fysis
ke gjenstander og maskiner, og
inkluderer fysiske sanseoppfatninger. Persepsjon av fysiske objekter er viktig for å
unngå skader og ulykker på en arbeidsplass.
Sosial
persepsjon
handler om hvordan vi oppfatter oss selv og andre men
nesker.
Samspill i sosiale situasjoner står sentralt. Hvorda
n vi oppfatter oss selv spiller en
sentral rolle i forhold til motivasjon, emosjonelle t
ilstander og personlighet. Begrepet
”selvet” er relevant å trekke inn her. Kjernen i selvet er hvordan vi oppfatter oss selv, og
det ideelle selvet er det vi ønsker å være. Dersom d
et ikke er samsvar mellom
oppfatning og opplevelse, kan dette føre til negati
ve emosjoner og redusert motivasjon.
Dett
e kalles inkongruens.
I en organisasjon og generelt på alle arenaer i samf
unnet involveres vi i sosiale
situasjoner, og vi benytter sosial persepsjon. Samha
ndling, kommunikasjon og
samarbeid med andre mennesker er svært sentralt i en b
edrift. Sosial perse
psjon spiller
en viktig rolle i slike tilfeller. Det handler om vå
re vurderinger av oss selv og andre
mennesker, som har stor betydning for beslutninger i
arbeidslivet. Psykologi i
persepsjon og psykologi i beslutninger har derfor e
n relevant sammenheng.
Grunnmekanismene i persepsjon
Persepsjon foregår på en systematisk måte i form av de
grunnleggende mekanismene.
Disse kalles stimulusreduksjon, stimulusseleksjon, st
imulusorganisering og
stimulussupplering. I hverdagslivet eksisterer det e
n utrolig mengde med
sanseinntrykk, og vi er avhengig av å kunne redusere disse sanseinntrykkene slik at det
ikke oppstår ”overload”. Vår kognitive kapasitet gj
ør dette mulig.
Vi er i stand til å
redusere sanseinntrykk, og selektere de sanseinntry
kkene som er relevante f
or vår
situasjon eller oppgaven vi skal utføre.
Stimulusorganisering handler om vår sortering av info
rmasjonen vi velger ut fra
omgivelsene. Informasjon, sanseinntrykk og erfaringer
lagres i kognitive skjemaer i
hjernen vår, slik at vi kan benytte denne
informasjonen ved senere anledninger og i
lignende situasjoner. Dersom vi oppfatter informasjon
som ikke har en helhet, kan vi
benytte oss av stimulussupplering for å skape en samme
nheng. Det handler om at vi
legger til informasjon som vi ikke vet om er ko
rrekt, og dette kan føre til
feiloppfatninger. Supplering kan også handle om at v
i oppfatter ny informasjon som er
relevant for allerede eksisterende kognitive skjemae
r, og da lagrer vi den nye
informasjonen i det utvalgte skjemaet. Dersom vi oppfa
tter ny informasjon, oppretter vi
nye kognitive skjemaer.
Persepsjonsprosessen, med utgangspunkt i grunnmekanis
mene, foregår gjennom hele
livet. Et eksempel på persepsjon kan være at vi ser
et lys på himmelen. Vi vil automatisk
begynne å lete gjennom våre skjemaer for å finne info
rmasjon som passer denne
sanseoppfatningen.
Skjemaet for lys på himmelen kan inneholde stjerneskud
d, fly og
lignende. Dersom vi befinner oss i nærheten av en fl
yplass vil det falle naturlig å
persipere et fly. Denne informasjonen fra omg
ivelsene gjør at vi supplerer egen
oppfatning for å skape en sammenheng.
Attribusjonsmekanismer
Relevant for vår sosiale persepsjon er attribusjons
mekanismer. Attribusjon kan
defineres som tilskrivning av årsak til atferd, og v
i skiller mellom indre og
ytre
attribusjon. Indre attribusjon handler om at vi tils
kriver årsak til atferd med
utgangspunkt i personens
(aktørens) karakteristiske trekk. Dette kan være egenskaper
ved personen, for eksempel evne eller vilje.
Ytre attribusjon handler om at vi tilskriver årsak t
il atferd med utgangspunkt i
situasjonsbestemte faktorer.
Relevant i persepsjon er korresponderende slutninge
r, som kan defineres som ”fra
handling til egenskap”. Dette går under indre attribusjon, og kan føre til gale vurderinger
og bedømmels
er. Resultatet av disse vurderingene kan være vanskelig å korrigere i
ettertid.
Persepsjonsfeller
Persepsjon og attribusjon er to fenomener som kan led
e til feilvurderinger. Det finnes et
systematisk sett med persepsjonsfeller, og ved å være
klar over disse fellene, kan man
hindre at grove feilvurderinger oppstår. Noen av disse er glorie
-‐
og horneffekten,
stereotypier, kontrasteffekten, førsteinntrykk, likhet og perseptuelt ankerfeste.
Glorie
-‐ og horneffekten handler om at vi tilskriver alle eg
enskaper ved en person som
enten negative eller positive. Glorieeffekten gir positive vurderinger, og tilsvarende gir
hor
n
effekten negative.
Stereotypier tar utgangspunkt i grove overforenklinger av en
gruppe, som kan føre til kategorisering og feilbedømme
lser av enkeltindivider.
Vi har en tendens til å oppfatte andres atferd og e
genskaper som er lik vår egen atferd
og egenskaper, som mer positiv enn det som er ulikt vå
re egenskaper og atferd. Dette
kalles likhet. Førsteinntrykk går ut på at vi er tilbøyelige til å la førsteinntrykksfasen
dominere senere inntrykk. Kontrasteffekten kan demons
treres ved et eksempel. En
leder skal rekruttere en ny
ansatt, og det kommer først tre dårlige kandidater.
Etterfulgt
av disse kommer det en middels god kandidat. Kontraste
ffekten vil føre til at den
middels gode kandidaten fremstår som en god kandidat,
og bedre enn det han/hun i
utgangspunktet er. Dette kan
føre til gale vurderinger i forhold til ansett
test footer