Artikkel - filefora.no - A-Eksamensbesvarelse i Organisasjonsatferd og Ledelse (ORG 3402)


Oppgave  1  
P
ersepsjon  
Innledning
Persepsjon  kan  defineres  som  hvordan  vi  oppfatter  ve
rden  med  utgangspunkt  i  våre  
sanseinntrykk  her  og  nå.  Persepsjon  inkluderer  alt  
vi  oppfatter,  og  kognitive  skjemaer  er  
svært  sentralt  i  forhold  til  grunnmekanismene  i  perse
psjon.  Der  lagres  sanseinntrykk,  
minner,  erfaringer  og  stimulus,  og  er  svært  essensiel
t  i  forhold  til  arbeidslivet.  Alle  
mennesker  persiperer  ulikt,  og  det  finnes  en  rekke  p
ersepsjonsfeller  som  kan  føre  til  
grove  feilbedømmelser  i  arbeidslivet.    
Vi  skiller  mellom  fysisk  og  sosial  persepsjon.  Attribu
sjon  betraktes  også  som  en  viktig  
del  av  persepsjon,  hvor  vi  skiller  mellom  indre  og  yt
re  attribusjon.    
Fysisk  og  sosial  persepsjon
Persepsjon  kan  deles  inn  i  fysisk  persepsjon  og  sosial  persepsjon.  
Fysisk  persepsjon  er  våre  oppfatninger  og  
sanseinntrykk  av  fysiske  objekter  i  
omgivelsene.  I  arbeidslivet  vil  dette  tilsvare  fysis
ke  gjenstander  og  maskiner,  og  
inkluderer  fysiske  sanseoppfatninger.  Persepsjon  av  fysiske  objekter  er  viktig  for  å  
unngå  skader  og  ulykker  på  en  arbeidsplass.  
Sosial
persepsjon  
handler  om  hvordan  vi  oppfatter  oss  selv  og  andre  men
nesker.  
Samspill  i  sosiale  situasjoner  står  sentralt.  Hvorda
n  vi  oppfatter  oss  selv  spiller  en  
sentral  rolle  i  forhold  til  motivasjon,  emosjonelle  t
ilstander  og  personlighet.  Begrepet  
”selvet”  er  relevant  å  trekke  inn  her.  Kjernen  i  selvet  er  hvordan  vi  oppfatter  oss  selv,  og  
det  ideelle  selvet  er  det  vi  ønsker  å  være.  Dersom  d
et  ikke  er  samsvar  mellom  
oppfatning  og  opplevelse,  kan  dette  føre  til  negati
ve  emosjoner  og  redusert  motivasjon.  
Dett
e  kalles  inkongruens.  
I  en  organisasjon  og  generelt  på  alle  arenaer  i  samf
unnet  involveres  vi  i  sosiale  
situasjoner,  og  vi  benytter  sosial  persepsjon.  Samha
ndling,  kommunikasjon  og  
samarbeid  med  andre  mennesker  er  svært  sentralt  i  en  b
edrift.  Sosial  perse
psjon  spiller  
en  viktig  rolle  i  slike  tilfeller.  Det  handler  om  vå
re  vurderinger  av  oss  selv  og  andre  
mennesker,  som  har  stor  betydning  for  beslutninger  i  
arbeidslivet.  Psykologi  i  
persepsjon  og  psykologi  i  beslutninger  har  derfor  e
n  relevant  sammenheng.    
Grunnmekanismene  i  persepsjon  
Persepsjon  foregår  på  en  systematisk  måte  i  form  av  de
 grunnleggende  mekanismene.  
Disse  kalles  stimulusreduksjon,  stimulusseleksjon,  st
imulusorganisering  og  
stimulussupplering.  I  hverdagslivet  eksisterer  det  e
n  utrolig  mengde  med  
sanseinntrykk,  og  vi  er  avhengig  av  å  kunne  redusere  disse  sanseinntrykkene  slik  at  det  
ikke  oppstår  ”overload”.  Vår  kognitive  kapasitet  gj
ør  dette  mulig.  
Vi  er  i  stand  til  å  
redusere  sanseinntrykk,  og  selektere  de  sanseinntry
kkene  som  er  relevante  f
or  vår  
situasjon  eller  oppgaven  vi  skal  utføre.  
Stimulusorganisering  handler  om  vår  sortering  av  info
rmasjonen  vi  velger  ut  fra  
omgivelsene.  Informasjon,  sanseinntrykk  og  erfaringer
 lagres  i  kognitive  skjemaer  i  
hjernen  vår,  slik  at  vi  kan  benytte  denne  
informasjonen  ved  senere  anledninger  og  i  

lignende  situasjoner.  Dersom  vi  oppfatter  informasjon
 som  ikke  har  en  helhet,  kan  vi  
benytte  oss  av  stimulussupplering  for  å  skape  en  samme
nheng.  Det  handler  om  at  vi  
legger  til  informasjon  som  vi  ikke  vet  om  er  ko
rrekt,  og  dette  kan  føre  til  
feiloppfatninger.  Supplering  kan  også  handle  om  at  v
i  oppfatter  ny  informasjon  som  er  
relevant  for  allerede  eksisterende  kognitive  skjemae
r,  og  da  lagrer  vi  den  nye  
informasjonen  i  det  utvalgte  skjemaet.  Dersom  vi  oppfa
tter  ny  informasjon,  oppretter  vi  
nye  kognitive  skjemaer.    
Persepsjonsprosessen,  med  utgangspunkt  i  grunnmekanis
mene,  foregår  gjennom  hele  
livet.  Et  eksempel  på  persepsjon  kan  være  at  vi  ser  
et  lys  på  himmelen.  Vi  vil  automatisk  
begynne  å  lete  gjennom  våre  skjemaer  for  å  finne  info
rmasjon  som  passer  denne  
sanseoppfatningen.  
Skjemaet  for  lys  på  himmelen  kan  inneholde  stjerneskud
d,  fly  og  
lignende.  Dersom  vi  befinner  oss  i  nærheten  av  en  fl
yplass  vil  det  falle  naturlig  å  
persipere  et  fly.  Denne  informasjonen  fra  omg
ivelsene  gjør  at  vi  supplerer  egen  
oppfatning  for  å  skape  en  sammenheng.    
Attribusjonsmekanismer  
Relevant  for  vår  sosiale  persepsjon  er  attribusjons
mekanismer.  Attribusjon  kan  
defineres  som  tilskrivning  av  årsak  til  atferd,  og  v
i  skiller  mellom  indre  og  
ytre  
attribusjon.  Indre  attribusjon  handler  om  at  vi  tils
kriver  årsak  til  atferd  med  
utgangspunkt  i  personens
(aktørens)  karakteristiske  trekk.  Dette  kan  være  egenskaper  
ved  personen,  for  eksempel  evne  eller  vilje.    
Ytre  attribusjon  handler  om  at  vi  tilskriver  årsak  t
il  atferd  med  utgangspunkt  i  
situasjonsbestemte  faktorer.    
Relevant  i  persepsjon  er  korresponderende  slutninge
r,  som  kan  defineres  som  ”fra  
handling  til  egenskap”.  Dette  går  under  indre  attribusjon,  og  kan  føre  til  gale  vurderinger  
og  bedømmels
er.  Resultatet  av  disse  vurderingene  kan  være  vanskelig  å  korrigere  i  
ettertid.  
Persepsjonsfeller  
Persepsjon  og  attribusjon  er  to  fenomener  som  kan  led
e  til  feilvurderinger.  Det  finnes  et  
systematisk  sett  med  persepsjonsfeller,  og  ved  å  være
 klar  over  disse  fellene,  kan  man  
hindre  at  grove  feilvurderinger  oppstår.  Noen  av  disse  er  glorie
-­‐  
og  horneffekten,  
stereotypier,  kontrasteffekten,  førsteinntrykk,  likhet  og  perseptuelt  ankerfeste.  
Glorie
-­‐  og  horneffekten  handler  om  at  vi  tilskriver  alle  eg
enskaper  ved  en  person  som  
enten  negative  eller  positive.  Glorieeffekten  gir  positive  vurderinger,  og  tilsvarende  gir  
hor
n
effekten  negative.  
Stereotypier  tar  utgangspunkt  i  grove  overforenklinger  av  en  
gruppe,  som  kan  føre  til  kategorisering  og  feilbedømme
lser  av  enkeltindivider.    
Vi  har  en  tendens  til  å  oppfatte  andres  atferd  og  e
genskaper  som  er  lik  vår  egen  atferd  
og  egenskaper,  som  mer  positiv  enn  det  som  er  ulikt  vå
re  egenskaper  og  atferd.  Dette  
kalles  likhet.  Førsteinntrykk  går  ut  på  at  vi  er  tilbøyelige  til  å  la  førsteinntrykksfasen  
dominere  senere  inntrykk.  Kontrasteffekten  kan  demons
treres  ved  et  eksempel.  En  
leder  skal  rekruttere  en  ny
 ansatt,  og  det  kommer  først  tre  dårlige  kandidater.  
Etterfulgt  
av  disse  kommer  det  en  middels  god  kandidat.  Kontraste
ffekten  vil  føre  til  at  den  
middels  gode  kandidaten  fremstår  som  en  god  kandidat,  
og  bedre  enn  det  han/hun  i  
utgangspunktet  er.  Dette  kan  
føre  til  gale  vurderinger  i  forhold  til  ansett

test footer