Artikkel - filefora.no - ORG – EMOSJONER


OPPGAVE 7
emosjoner
Beskriv sentrale aspekter ved emnene emosjoner, jobbholdninger og arbeidsmiljø. Bruk
deretter teorier og begreper om disse emnene til å belyse hva som kan skape positive
relasjoner, prosesser og resultater i organisasjoner. Gi
eksempler.
KK
kap 3 + 9
1.0
Emosjoner
, jobbholdninger og arbeidsmiljø
I denne oppgaven vil jeg se nærmere på sentrale aspekter ved emnene emosjoner,
jobbholdninger og arbeidsmiljø. Jeg vil også bruke teorier og begreper om disse emnene til å
belyse hv
a som kan skape positive relasjoner, prosesser og resultater i organisasjoner med
eksempler.
2.0
Emosjoner
Begrepet emosjoner blir sett på som en samlebetegnelse for følelser, affekter og
humørtilstander. Emosjoner kan fungere som en aktiva, ved at det e
r en kilde til både positiv
og negativ energi. Dette kan mobilisere ressurser for jobbutførelse, produktivitet og
effektivitet. Emosjoner kan også ha en potensielt viktig rolle i beslutninger om målsettinger
og veivalg. Emosjoner påvirker rasjonelle tanker
og omvendt.
Positive emosjoner stimulerer til
mer
innholdsrik
, frodig og kreativ ideutvikling enn hva vi er i
stand til å få frem i en nøytral eller negativ
sinnsstemning
. Slik kan positiv emosjoner
bidra
til
å stimulere innovasjon, som blir viktigere o
g viktigere innenfor den økende konkurransen
som foregår bedrifter i mellom i en internasjonalisert og global økonomi.
Negative emosjoner
kan faktisk være positivt i blant. Forskning viser at det kan være positivt
for å bidra til et mer realistisk perspe
ktiv på et problem eller prosjekt. Det kan også spille
over i misnøye med en bestemt løsning som folk flest i positivt eller nøytralt humør slår seg
til ro med.
Emosjoner har i senere tid blitt et nytt viktig perspektiv på påvirkning av atferd i
organisas
joner. Et eksempel på dette er jobbtilfredshet som har blitt påvist å ha en positiv
effekt på jobbprestasjoner og fraværshyppighet.
2.1
Kjerneaffekter
følelseshjulet
Amerikasnke psykologen James A. Russelmente at ”bunnen av sammensatte
følelsestilstan
der ligger i rene affekttilstander”. Dette betraktes som følelseselemtenter i
”rå” form, og han kaller dem da også for kjerneaffekter. Russel tenker seg to grunnleggende
dimensjoner for å beskrive slike grunnaffekter. Den ene dimensjonen er tonen eller
val
ensen, som går fra positiv affektiv tilstand til negativ affektiv tilstand, altså fra behag til
ubehag. Den andre går fra aktiv til passiv, eller fra aktivering til deaktivering. Disse to
dimensjonene regnes for å være uavhengige av hverandre. Hvis vi slår
disse sammen i en
sirkel med fire ytterpunktene i de to dimensjonene, får vi en modell som gjør det mulig å

test footer