Tinglysing av skjøte

• Skjøte er det dokumentet som brukes for å overføre fast eiendom til en ny eier.
• Ved kjøp og salg, gave, forskudd på arv, overdragelser mellom ektefeller og samboere, og ved skilsmisse eller samlivsbrudd, kan du tinglyse eierskiftet ved å fylle ut et skjøte.

• Når et skjøte tinglyses får den nye eieren rettsvern for sin eiendomsrett. Det heter da at eieren får grunnbokshjemmel til eiendommen.

• En person kan gyldig erverve eiendomsrett til en eiendom uten å tinglyse det, men vil da ikke få rettsvern, og kan i verste fall miste eiendomsretten hvis hjemmelshaveren for eksempel skulle gå konkurs.

Hvordan tinglyse

• Når du tinglyser et skjøte, må du legge ved en tinglysingsgjenpart.
• Skjøtet må signeres av den eller de som har grunnbokshjemmel til eiendommen, og underskriften skal bevitnes. Noen ganger kan det være praktisk å bruke fullmakt.
• Å tinglyse et skjøte koster 525 kroner i tinglysingsgebyr, og i tillegg påløper det dokumentavgift på 2,5 prosent av eiendommens markedsverdi. Det finnes imidlertid noen fritak fra dokumentavgiften.
• Den som mottar en eiendom må i alle tilfeller enten søke om konsesjon, fylle ut en egenerklæring om konsesjonsfrihet eller godtgjøre at dette ikke er nødvendig. Dokumentasjon på at konsesjonsforholdet er i orden må registreres i matrikkelen av kommunen før skjøtet sendes inn til tinglysing.

Huskeliste

• Er dokumentet et originaldokument?
  • Det er bare originale dokumenter med original signatur som kan tinglyses. Dette følger av tinglysingsloven § 6. Kopier, e-poster, fakser og lignende kan ikke tinglyses.
• Er det lagt ved en kopi eller avskrift av dokumentet?
  
  • Det skal legges ved en kopi eller avskrift av dokumentet som tinglysingsgjenpart, jf. tinglysingsloven § 6. Profesjonelle brukere skal med en påtegning bekrefte at gjenparten er en korrekt gjengivelse av originaldokumentet, jf. tinglysingsforskriften § 6.
• Er innsenders navn, adresse og fødselsnummer eller organisasjonsnummer påført øverst i dokumentets venstre hjørne?
  
  • Det må være samsvar mellom innsenders navn på dokumentet og følgebrevet. Det ferdig tinglyste dokumentet og eventuell faktura sendes til denne personen.
• Er riktig eiendomsidentifikasjon påført?
  
  • En eiendom identifiseres med kommune-, gårds- og bruksnummer, og eventuelt festenummer og/eller seksjonsnummer. Borettslagsandeler identifiseres med borettslagets navn, organisasjonsnummer og andelsnummer. Kravet til dokumentets klarhet følger av tinglysingsloven § 8.
• Er hjemmelshaver og rettighetshaver tilstrekkelig identifisert?
  
  • Kontroller at den som gir fra seg en rett, og den som får en rett, i henhold til dokumentet, blir identifisert med navn og fødselsnummer (11 siffer) evt. organisasjonsnummer, jf. tinglysingsforskriften 4a.
• Er rettigheter som skal utøves på et bestemt geografisk område stedfestet?
  
  • Rettigheter og heftelser som er knyttet til en fysisk del av en fast eiendom, skal stedfestes. Stedfestingen bør helst skje ved anmerkning på tegning eller kart, eller ved en nøyaktig tekstlig beskrivelse, jf tinglysingsforskriften § 4 sjette ledd.
• Er dokumentet underskrevet av den/de som har grunnbokshjemmel til eiendommen?
  
  • Det er bare den som grunnboken utpeker som hjemmelshaver som kan disponere over eiendommen ved tinglysing, jf. tinglysingsloven § 13. Hvis utsteder er en annen enn hjemmelshaver, må hjemmelshaver gi skriftlig samtykke, helst direkte på dokumentet som skal tinglyses. Dersom dokumentet er signert etter fullmakt, stilles det visse krav til fullmakten. Les mer om signatur ved tinglysing.
• Kreves det konsesjon eller egenerklæring om konsesjonsfrihet?
  
  • Tinglysingsmyndigheten skal kontrollere at konsesjonskravene er oppfylt ved tinglysing av skjøte, hjemmelserklæring, festekontrakter og andre langvarige bruksretter, jf. konsesjonsloven § 15 og forskrift om konsesjonsfrihet § 4.
    Ta kontakt med kommunen for spørsmål om konsesjon, og legg ved egenerklæring om konsesjonsfrihet dersom det kreves. Dersom dette ikke er nødvendig fordi eiendommen er bebygd og under to mål, husk å oppgi eiendommens areal i margen på skjøtet eller i følgebrevet. Les mer om konsesjon.

Spesielt for skjøter, overdragelse av borettslagsandeler og pantedokumenter

• Er utsteders og hjemmelshavers underskrift bevitnet?
  
  • Underskriften kan bevitnes av to myndige personer som er bosatt i Norge. Enkelte yrkesgrupper kan bekrefte en underskrift alene. Les mer om hvem som kan være vitner.
• Er eiendommens salgsverdi oppgitt for beregning av dokumentavgift?
  
  • Ved overdragelse av fast eiendom blir det som hovedregel beregnet dokumentavgift på 2,5 prosent av eiendommens salgsverdi.
    Salgsverdien er det beløpet selgeren vil kunne få for eiendommen på det åpne markedet, uten noen form for interessefellesskap med kjøper.
    Som regel vil kjøpesummen og salgsverdien være den samme. Dersom du krever fritak for dokumentavgift, må fritaksgrunnen opplyses. Les mer om dokumentavgift.

Fyll ut skjøte her

• Skjøte - bokmål
• Skøyte - nynorsk

Adresse

Send ferdig utfylt skjøte til:

Kartverket Tinglysing
Postboks 600 Sentrum
3507 Hønefoss