Konsesjon
- Konsesjon betyr tillatelse til erverv av fast eiendom. «Erverv» er et fellesord for alle måter man kan overta en eiendom på; kjøp, arv, gave osv. Fast eiendom er for eksempel hus, gård eller ubebygd tomt, eller andre arealer.
- Hovedregelen er at du kan erverve bebygd eiendom som ikke er større enn totalt 100 dekar og heller ikke har mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord, uten å søke konsesjon.
- Den som mottar en eiendom må i alle tilfeller enten søke om konsesjon, fylle ut en egenerklæring om konsesjonsfrihet eller godtgjøre at dette ikke er nødvendig.
- Konsesjonspapirene, eller en forklaring på at konsesjonsforholdet er i orden, må registreres i matrikkelen av kommunen før hjemmelserklæringen og eventuelt skjøte sendes inn til tinglysing.
- Konsesjonsreglene gjelder også ved tinglysing av festerett. Festeren må undersøke om det foreligger konsesjonsplikt, eventuelt må festeren fylle ut egenerklæring om konsesjonsfrihet. Du kan ta kontakt med kommunen for å få svar på hva som er aktuelt i ditt tilfelle. Utfallet av kommunens konsesjonsbehandling registreres i de fleste tilfeller direkte i matrikkelen.
Det første du må gjere, er å undersøkje om du treng å søkje om konsesjon. Dette får du svar på ved å kontakte kommunen. Du kan også lese om konsesjonsplikt på Landbruksdirektoratet sine heimesider.
Les meir om konsesjon hjå Landbruksdirektoratet.
I utgangspunktet må alle som vert eigarar av fast eigedom, eller som får ein bruksrett eller festerett for meir enn 10 år, søkje om konsesjon hjå kommunen. Men det finst ei rekkje fritak i konsesjonslova og forskrift om konsesjonsfritak.
Ein søknad om konsesjon må du sende til kommunen. Når du får eit positivt vedtak, vil kommunen registrere konsesjonsvedtaket i matrikkelen slik at dette blir tilgjengeleg for Kartverket.
Undertemaer:
Relatert label B:
test footer