Validitet

Owned by BL
21.Jul 2015
6 min read

FagfeltStatistikk
Definisjonvaliditet: At testen måler det som den er ment til å måle.)
Synonymergyldighet, gyldig, valid
Samlebetegnelseuferdig psykologiske begreper PSY1010

 

INF1080


Validitet (gyldighet) vil si at metodene måler hva de er tiltenkt å måle, og ikke andre saksforhold. 
Validiteten sier noe om gyldigheten av resultatene, om undersøkelsen egentlig undersøker det som er ønskelig. 
Hovedpoenget med eksperimentelle undersøkelser er å trekke slutninger som er valide.

Validiteten er høy hvis de systematiske feilene er små og den har å gjøre med om det som måles er det som dypest sett har til hensikt å bli målt og ikke et surrogat for dette.

Validity (Validitet) I hvilken grad en test måler det den antas å male; i hvilken grad kategoriene i et diagnosesystem innholder kjerne symptomene til den psykiske lidelsen og gjør det mulig å skille ulike lidelser.

Testing for validitet

Graden av validitet kan undersøkes ved å sammenligne testresultatene mot et på forhånd oppsatt kriterium (en test som er ment å forutsi fremtidige skoleprestasjoner, kan «valideres» mot karakterene), men må som regel, på områder uten klare kriterier, undersøkes ved mer indirekte metoder.

Validitetsproblemer

Validitetsproblemet oppstår fordi forskeren arbeider på to plan, teoriplanet og empiriplanet. 
For at forskerens arbeid skal kunne knyttes sammen med virksomheten på det andre, må det være samsvar mellom bruken av samme begrep på de to planene. 
Dette kommer av at det som måles er abstrakte størrelser som ikke kan måles eller spesifiseres uavhengig av de ulike operasjonaliseringer. 
Teoretiske begrep som "mål" og "goal" har ikke en direkte fysisk representasjon i virkeligheten. Alle slike psykiske variabler er teoretisk definert og konstruert, de framstår som hypotetiske egenskaper. 
Det teoretiske begrepet har ikke nødvendigvis en enkel og entydig korrespondanse til den operasjonelle variabelen. Den er skapt gjennom induksjon for å kunne bidra til å forklare og forstå variasjoner i observert adferd.

Måleinstrumentets validitet

Testvaliditet: Testens validitet omhandler testens gyldighet. Måler testen det den er ment å måle? Er testen et riktig uttrykk for det fenomenet vi er opptatt av? Med andre ord kan vi si at en test er valid såfremt den måler det fenomen eller de egenskaper ved et fenomen den er ment å skulle måle. Det er mulig å identifisere flere ulike validitetsformer.

Face validitet

Denne validitetsformen henspeiler først og fremst på den som blir testet. Opplever denne personen at testinnholdet virker rimelig i forhold til formålet vedkommende har fått opplyst? 
Definert gjennom at testen/måleinstrumentet ser valid ut for de som skal ta testen.

Innholdsvaliditet

Står innholdet i testen (de enkelte leddene) i forhold til det fenomenet testen skal måle? 
Tenk deg at det finnes en populasjon av mulige testledd som alle måler ulike forhold ved fenomenet vi er opptatt av. En test har god innholdsvaliditet hvis testleddene som benyttes i testen, er hentet fra denne teoretiske populasjonen av passende testledd. 
Er basert på at ”eksperter” vurderer om utvalget av spørsmål/items i måleinstrumentet er egnet/representativt til å fange opp det som søkes å bli målt. 
Refererer til om testen er adekvat for måling av det konstruktet som er intendert, altså om om alle relevante sider ved konstruktet blir målt av testen. 
I hvilken grad testleddene representerer det området som testen er ment å måle (f.eks. intelligens, matematisk resonnering)

Kriterievaliditet

En test er kriterievalid hvis testens resultat predikerer atferd på andre mål på det samme fenomenet. En vekt som gir tilnærmelsesvis samme resultat som en standardvekt brukt av kontrollvesenet, kan for eksempel sies å være kriterievalid. 
Kriterievaliditeten kan egentlig sees på som en del av begrepsvaliditet. 
I hvilken grad skårene på en psykologisk test korrelerer med nåværende eller fremtidig atferd som antas å være påvirket av det fenomenet som måles i testen 
Kriterievaliditet kan deles opp i to undergrupper. 
Samtidig validitet (concurrent validitet) 
Tar opp spørsmålet om testen har høyt samsvar med nåværende prestasjoner. En test på skoleevner skal for eksempel ha høyt samsvar med nåværende skolepestasjoner. 
Prediktiv validitet 
Tar opp testens evne til å forutsi prestasjoner. En seleksjonstest for piloter skal for eksempel være i stand til å forutsi hvem som er skikket til å bli flygere. 
Tar stilling til om testresultatet gir grunnlag for å predikere framtidig adferd. 
I hvilken grad testene er i stand til å forutsi virkelige hendelser, å forutsi noe om fremtiden.

Begrepsvaliditet

Den mest alminnelige formen for validitet er begrepsvaliditet som angir hvorvidt den operasjonelle definisjonen er i overensstemmelse med de teoretiske begreper som brukes i problemstillingen. 
Måler testen det teoretiske begrepet eller det underliggende trekket som vi ønsker å måle? Begrepsvaliditet er grunnleggende for måleinstrumentets kvalitet. Er denne validiteten lav, er måleinstrumentet meningsløst. 
Denne er litt omfattende, og går som kjent ut på om det vi ønsker å måle (representert gjennom testskåre) oppfører seg som foreventet ut i fra teoretiske antagelser. Dette impliserer at testskåren korreleres med både egenskaper man forventer skal ha sammenheng med testskåre og egenskaper som ikke skal ha sammenheng med testskåren (sistnevnte er imidlertid ikke nevnt i læreboka). 
For å bestemme om en test virkelig er konstrukt valid, må man vise at de som oppnår gode resultater har en adferd som er i samsvar med kontrsutktet.

Økologisk validitet

Hva er formålet med studien? Økologisk validitet stiller spørsmål omkring hvor godt forståelsen av tallene passer til problemstillingen. Er problemstillingen slik at en dikotomvariabel (2 verdier, feks ja\nei) er det mest naturlige, kan man omgå dette ved å legge inn en intervallskala i spørreskjemaet. På denne måten blir dataene representert dikotomt samtidig som det er en intervallskala.

Indre validitet

- Konklusjon om årsaksammenheng. 
En slutning som er indre valid, sier noe sikkert om relasjonen mellom en manipulert uavhengig variabel og en observert avhengig variabel. 
Alle trusler mot indre validitet er selvsagt ugunstig for eksperimentell forskning. Trusler mot eksperimentets indre validitet oppstår når det reises tvil om forskerens slutning er korrekt. 
Randomisering er viktig for indre validitet. 
I hvilken grad et eksperiment fører til klare kausale konklusjoner, indre validitet er høy når det ikke er noen mulige tredjevariabler.

Ekstern validitet

- Validitet av generalisering. 
Ekstern validitet (ytre validitet) viser til generaliserbarhet av de data som er hentet fra utvalget til populasjonen. 
I hvilken grad resultatene fra en undersøkelse (eksperiment) kan generaliseres til andre personer, situasjoner og betingelser. 
Det hjelper lite om det er gjennomført vitenskapelig sett gode eksperimenter hvis ikke funnene fra undersøkelsen kan generaliseres ut over eksperimentsituasjonen. Det finnes ulike generaliseringsproblem. 

  • Spesielle populasjoner. De data som innhentes i undersøkelser er ofte hentet fra populasjoner som er lett tilgjengelige for forskere. Hvis eksperimentet er utført med studenter som forsøkspersoner kan det foreligge et generaliseringsproblem. 

  • Frivillige. Mange undersøkelser er gjennomført på deltakere som melder seg til undersøkelser etter egen fri vilje. Dette kan være betenkelig, fordi forskning har vist at folk som melder seg frivillig skiller seg ut fra andre forsøkspersoner. 

  • Kjønn. I en del tilfeller brukes enten bare kvinner eller bare menn i undersøkelser, noe som kan gjøre generalisering vanskelig. 

  • Kulturelle forskjeller og sosiale forskjeller. Slike forskjeller kan også utgjøre en mulig trussel mot generalisering av forskningsresultater. 

  • Forskjeller mellom forsøksledere. En annen kilde til problemer for generalisering er at de funn som oppnås, kan være avhengig av den som utfører undersøkelsen. Prøver en annen forsøksleder å gjenta undersøkelsen, blir resultatet annerledes. 

  • Generalisering fra laboratoriet til "the real world". Ofte reises det innvendinger til laboratorieforskning på grunn av at man kan ikke generalisere til verden utenfor da denne verden er annerledes. Spesielt hevdes dette å gjelde generalisering fra dyreforskning til menneskers atferd.

Indre vs ytre validitet

Forskjellen mellom ekstern og intern validitet er meget sentral, idet det er et motsetningsforhold. Ønsker vi å maksimere intern validitet, må vi vanligvis slakke på kravene til ekstern validitet, og omvendt. Det er derfor viktig at man har det klart for seg hva som er viktigst. Intern- eller ekstern validitet.

Statistisk validitet

Validitet vs reliabilitet

Reliabilitet er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for validitet. 
Spørsmålet om validitet kan ofte ikke avgjøres av ett studie eller en analyse alene, slik spørsmålet om reliabilitet kan. Oftest foretas de samme validitetsanalysene på ulike utvalg for så å sammenligne resultatene med hverandre. Spørsmålet om validitet er da også et mye "dypere" og mer komplekst spørsmål enn spørsmålet om reliabilitet.

Linker hit:






 

Undertemaer:

Ekstern validitet

Intern validitet

Mentions:

Indirekte relaterte sider:

Filter by label

There are no items with the selected labels at this time.

 

test footer