Kuletrykk/koblingslast

Da jeg kjrøte lastebil så ble igrunnen det ikek brukt nevneverdig, men jeg har brukt det endel privat på hengerne mine.

Første båthengeren min med båten på slik den var da jeg kjøpte den hadde ganske stort kuletrykk, faktisk 90 kg. Aksellasten var også kjent, for jeg sjekket begge deler på jekketralle-vekt på jobben allerede før jeg kom hjem. Sammen med info fra målbåndet mitt hadde jeg alt jeg trengte. Jeg ville ha mindre kuletrykk og bestemte meg vel for 50 kg tenker jeg. Så regnet jeg på det, flyttet frem akselen maksimalt (tre posisjoner på denne gamle hengeren) og flyttet baugstøtta og justerte inn andre støtter etter det og satte draget på badevekta, og den viste ønsket vekt der.

Og omtrenrt akkurat det samem gjorde jeg med den nye hengeren. Jeg visste hva båten veide og tyngdepunktet fant jeg ved å sette båten på en vedkubbe og flytte den til den balanserte greit (på tyngdepunktet), og et tusjmerke ble satt der (kjekt å ha). Kuletrykk uten last var lett å finne. Så var det bare å regne. Jeg flytte aksleen maks frem her også for å kunne ha båten så langt frem at eg fikk plass i garasjen greit (kortest totallengde) og regnt ut hvor jeg skulle plassere båten og plasserte den der og stilte inn det andre etter det og fikk rett kuletrykk. Om man ikke liker å regne kunne man jo alternativet bare ha flyttet på båten mens draget står på vekta, men da vilel man ikke visst plasseringen på forhånd før båten er oppå og på den måten kunne sett hvordan plassen blir. For aksler er lettest å flytte når det ikke står båt oppå hengeren.

Også ved lasting av varehenger har jeg regnet litt på det iblant. Feks kjøpte jeg to pakker plank og hentet dette på henger (en om gangen). En slik pakke består jo av planker i diverse ulike lengder, der ene enden av pakka er rett og andre er veldig ujevn pga lengdeforskjellene. PÅ etiketten stod det hvor mange meter det var totalt, så telte jeg antall planker (antall i bredden og høyden og ganget dette, fort gjort), delte lengden på antall og fikk gjennomsnittslengden, delte dette på to så hadde jeg tyngdepunktets avstand fra den rettkappede enden. Så ville jeg ha et bestemt kuletrykk (tilsvarer foraksellast på en lastebil), og visste sånn ca hva pakken veide og da var det jo kurant å regne ut plasseringen når jeg vet sånn ca hva kuletrykket er med tom henger. Så målte jeg at dette gikk greit i forhold til avstand fra aksel til nesehjul (ellers måtte dette fjernes), og så ble det lastet på med truck og jeg dirigerte hvor han skulle palssere lasten så det ble korrekt. Og det ble korrekt også.

Og innen lastebilverdenen så vil man kanskje også komme borti planke-opplegget og da er det greit å vite hvor disse skal plasseres for å få rette vektene rundt omkring, sånn ca.

Og ved plassering av svingskive er jo LTP-beregninger ganske nyttige, for der vet du hvertfall at du får all lasten på et sted. Men så er jo ikke det sånn man flytter på hver dag heller da. Men om du kjører med flyttbar svingskive så kan det jo være greit å merke av hvilke posisjoner man skal ha for de ulike bk6,8,10.

Å finne tyngdepunktet på last er ikke alltid så lett, men om man har et kolli og det heises på så er det jo ganske kurant (rett under kroken). Og delvis også om det kommer med truck (et sted mellom gaflene). Har selv lastet på endel stålbjelker på henger en gang og da hadde jeg pallen med dette hengende i stropper under gaflene og da visste jeg jo greit sånn ca hvor tyngdepunktet var (litt prøving og feiling med trucken for å finne dette). Måtte jo uansett løfte på denen måten da hengeren hadde faste sidekarmer og hjul utenfor disse."

-https://vgd.no/forbruker/bil/tema/1656716/tittel/status-angaaende-foererkort-kl-c