| Artikkelnavn | |
| Forfatter | |
| Kilde | https://filefora.no/dokumenter/detaljer/org-3402-organisasjonsatferd-ledelse-oppgave-1-organisasjonsstruktur-design/ |
Eksamensoppgave 1)
1. Definer begrepet organisasjon.
Redegjør for de mest kjente klassiske modeller / teorier
for organisasjonsstruktur / organisasjonsdesign i pensum. Drøft deretter om mer moderne
teori innen organisasjon og ledelse har lansert nye former for organisasjonsstruktur /
organisasjonsdesign som utfordrer de gamle modellene, og hva som eventuelt er likheter
og forskjeller mellom gamle og nye modeller. Gi eksempler
Organisasjoner er en sentral og selvfølgelig del av hverdagen til mennesker i dag. Det er mange
ulike former for organisasjoner, fra skole og sykehus til vare- og tjenesteproduserende bedrifter,
og videre til frivillige organisasjoner som idrettslag. En fellesdefinisjon på organisasjoner er at
”
en
organisasjon er et sosialt system, bevisst konstruert for å løse spesielle oppgaver og realisere
bestemte mål”.
Synet på organisasjoner, og hvordan disse skal formes og fungere har vært
gjenstand for forskning i overkant av 100 år. Jeg vil i denne besvarelsen først beskrive de eldste o
g
klassiske formene for organisasjonsteori, før nyere perspektiver og teorier blir sett nærmere på.
Videre vil de klassiske og moderne teoriene sammenliknes, og jeg vil peke på noen sentrale
forskjeller og likheter.
For å først danne seg et bilde av de mange ulike formene en organisasjon kan innta kan man se på
noen metaforer brukt for å beskrive organisasjoner. Vi har f.eks. maskin-, hjerne-, organisme-,
åpent system-, og collage-metaforer, for å nevne noen. Mens organisasjonen i maskinmetaforen
ses som en maskin, med synlige strukturer, klare operasjonsrutiner og stabile omgivelser, blir
organisasjonen sett som en dynamisk, tilpasningsdyktig organisme i organismeteorien. Ulike
organisasjoner har ulike formål og funksjoner, og dermed vil organisasjonsstrukturene naturlig nok
variere.
Det er hovedsakelig tre klassiske organisasjonsteorier som har vært av betydning for utviklingen
av organisering av organisasjoner slik vi kjenner dem i dag. Dette er Taylors vitenskapelige
styringsmodell, Webers idealbyråkrati og Fayols administrative styringsbegrep.
I Frederick Taylors teori var tanken at man ved hjelp av vitenskapelige styringsmidler ville bedr
e
effektiviteten blant de ansatte. Dette dreide seg om å etablere standarder for mest effektive
arbeidsprosess basert på undersøkelser. Taylor mente også at arbeidere ville bli mer motivert og
arbeide mer effektivt dersom de fikk stykkprisbetaling, altså at effektiviteten direkte påvirket
lønnen.
I Max Webers idealbyråkrati var regler og autoritetsformalisering sentralt med streng hierarkisk
oppbygning sentralt. Regler og prosedyrer skulle sørge for at arbeiderne visste nøyaktig hva jobben
gikk ut på, og kommunikasjonen skulle være enveis; ovenfra og ned.
Henri Fayol ønsket å utvikle et universalt sett av organisasjonsprinsipper som kunne anvendes av
ledere i organiseringen av mange typer bedrifter. Disse prinsippene var planlegging, organisering,
koordinering og kontroll.
Som man ser var de tidlige organisasjonsteoriene veldig opptatt av effektivitet, hierarkisk
oppbygning, og uten tanke på at jobben kan være mer enn
kun
jobb.
En mann ved navn Elton Mayo ønsket å undersøke faktorer som kunne være med på å fremme
effektivitet, i lys av Taylors teori. Faktorer som belysning, temperatur, pauselengde osv ble
undersøkt. Det interessant med studiene var, at i motsetning til hva Taylorismen baserte seg på, så
førte alle endringer til positive effektivitetsutslag. Dette fenomenet forklarte forskerne med at de
psykologiske forholdene, særlig de knyttet til relasjoner på jobben, utgjorde en svært viktig
motivasjonsfaktor. Særlig så man at forholdet mellom leder og medarbeider var særdeles viktig, og