Artikkel - filefora.no - ORG 3402 Organisasjonsatferd og ledelse Oppgave 1 om organisasjonsstruktur og -design


Eksamensoppgave 1)
1. Definer begrepet organisasjon. Redegjør for de mest kjente klassiske modeller / teorier for organisasjonsstruktur / organisasjonsdesign i pensum. Drøft deretter om mer moderne teori innen organisasjon og ledelse har lansert nye former for organisasjonsstruktur / organisasjonsdesign som utfordrer de gamle modellene, og hva som eventuelt er likheter og forskjeller mellom gamle og nye modeller. Gi eksempler
Organisasjoner er en sentral og selvfølgelig del av hverdagen til mennesker i dag. Det er mange ulike former for organisasjoner, fra skole og sykehus til vare- og tjenesteproduserende bedrifter, og videre til frivillige organisasjoner som idrettslag. En fellesdefinisjon på organisasjoner er at ”en organisasjon er et sosialt system, bevisst konstruert for å løse spesielle oppgaver og realisere bestemte mål”.
Synet på organisasjoner, og hvordan disse skal formes og fungere har vært gjenstand for forskning i overkant av 100 år. Jeg vil i denne besvarelsen først beskrive de eldste og klassiske formene for organisasjonsteori, før nyere perspektiver og teorier blir sett nærmere på.
Videre vil de klassiske og moderne teoriene sammenliknes, og jeg vil peke på noen sentrale forskjeller og likheter.
For å først danne seg et bilde av de mange ulike formene en organisasjon kan innta kan man se på noen metaforer brukt for å beskrive organisasjoner. Vi har f.eks. maskin-, hjerne-, organisme-, åpent system-, og collage-metaforer, for å nevne noen. Mens organisasjonen i maskinmetaforen ses som en maskin, med synlige strukturer, klare operasjonsrutiner og stabile omgivelser, blir organisasjonen sett som en dynamisk, tilpasningsdyktig organisme i organismeteorien. Ulike organisasjoner har ulike formål og funksjoner, og dermed vil organisasjonsstrukturene naturlig nok variere.
Det er hovedsakelig tre klassiske organisasjonsteorier som har vært av betydning for utviklingen av organisering av organisasjoner slik vi kjenner dem i dag. Dette er Taylors vitenskapelige styringsmodell, Webers idealbyråkrati og Fayols administrative styringsbegrep.
I Frederick Taylors teori var tanken at man ved hjelp av vitenskapelige styringsmidler ville bedre effektiviteten blant de ansatte. Dette dreide seg om å etablere standarder for mest effektive arbeidsprosess basert på undersøkelser. Taylor mente også at arbeidere ville bli mer motivert og arbeide mer effektivt dersom de fikk stykkprisbetaling, altså at effektiviteten direkte påvirket lønnen.
I Max Webers idealbyråkrati var regler og autoritetsformalisering sentralt med streng hierarkisk oppbygning sentralt. Regler og prosedyrer skulle sørge for at arbeiderne visste nøyaktig hva jobben gikk ut på, og kommunikasjonen skulle være enveis; ovenfra og ned.
Henri Fayol ønsket å utvikle et universalt sett av organisasjonsprinsipper som kunne anvendes av ledere i organiseringen av mange typer bedrifter. Disse prinsippene var planlegging, organisering, koordinering og kontroll.
Som man ser var de tidlige organisasjonsteoriene veldig opptatt av effektivitet, hierarkisk oppbygning, og uten tanke på at jobben kan være mer enn kun jobb.
En mann ved navn Elton Mayo ønsket å undersøke faktorer som kunne være med på å fremme effektivitet, i lys av Taylors teori. Faktorer som belysning, temperatur, pauselengde osv ble undersøkt. Det interessant med studiene var, at i motsetning til hva Taylorismen baserte seg på, så førte alle endringer til positive effektivitetsutslag. Dette fenomenet forklarte forskerne med at de psykologiske forholdene, særlig de knyttet til relasjoner på jobben, utgjorde en svært viktig motivasjonsfaktor. Særlig så man at forholdet mellom leder og medarbeider var særdeles viktig, og

test footer