Ekstremisme, radikalisering og terror

Wikipedia:

Ekstremisme skiller seg fra radikalisme ved at ekstremister ikke aksepterer demokratiets spilleregler og er villige til å bruke vold for å oppnå politiske mål. Personenes radikalisering og vilje til å bruke vold henger blant annet sammen med subjektivt opplevde trusler.
Symbolske trusler synes i følge forskning ved Universitetet i Oslo å være viktigere enn opplevelser av voldelige trusler som terrorfrykt eller andre reelle trusler. En symbolsk trussel er en opplevelse av at ens religiøse verdier, normer, moral eller identitet er truet av en annen gruppe, for eksempel at innvandring opplevelse som kulturell forurensing. «Reelle trusler» er forhold som undergraver personens økonomi eller velferd. Terrortrussel spiller liten rolle for om personen aksepterer voldsbruk eller ønsker å bruke vold, ifølge denne forskningen.
Dehumanisering av utgrupper svekker moralske sperrer mot voldsbruk.

FN:

Ekstremisme er ytterliggående forestillinger eller handlinger der vold anses som et akseptabelt middel for å tvinge igjennom dramatiske samfunnsendringer og oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.

Ekstremismen kan skyldes en ekstrem virkelighetsforståelse eller en ekstrem moralforståelse. Det kalles ekstremisme først når virkelighetsforståelsen eller moralforståelsen bidrar til å akseptere voldsbruk. En ekstremist aksepterer bruk av vold for å oppnå bestemte mål, men tar ikke nødvendigvis i bruk vold selv.

I Norge har det blitt vanlig å skille mellom tre kategorier av ekstremistiske tanker og bevegelser: 1) høyreekstremisme, 2) islamistisk ekstremisme og 3) venstreekstremisme. De to første kategoriene er mest aktuelle i Norge og Europa i dag. 

Årsaker til radikalisering og voldelig ekstremisme

Ordet radikalisering brukes her om endringsprosessen en person gjennomgår når han blir en ekstremist. Spørsmålet om årsakene til voldelig ekstremisme handler da om hva som gjør at en person blir radikalisert. 

Det finnes ikke én enkel forklaring på hvorfor en person radikaliseres og blir en voldelig ekstremist. Årsaken til radikaliseringen kan variere veldig. Likevel er det ofte bestemte drivkrefter eller motivasjonsfaktorer som forårsaker radikaliseringen. Disse kan deles inn i fire kategorier:  

1. Søken etter tilhørighet og trygghet – ekstremister som blir drevet av et ønske om tilhørighet, vennskap og beskyttelse.
2. Idealisme og urettferdighet – ekstremister som er drevet av politiske og ideologiske mål, og engasjerer seg på grunn av andres lidelser.
3. Sosial frustrasjon – ekstremister som drives av et oppgjør med en vond fortid eller livssituasjon, og som kan ha erfart vold, diskriminering og rusmisbruk.
4. Søken etter spenning eller mening i livet – ekstremister som er drevet av fantasier om å være en helt som kjemper voldelig for det «gode» mot det «onde».

https://www.fn.no/Tema/Konflikt-og-fred/Ekstremisme-og-terrorisme

3) Sosial frustrasjon

En person er mer utsatt for å bli radikalisert hvis han er frustrert over en vanskelig livssituasjon og har behov for en ny retning på livet. Dette behovet kan skyldes at en problematisk fortid, for eksempel en vanskelig oppvekst og familieproblemer. Mange ekstremister har en fortid som kriminell, hvor rusmisbruk har vært en del av livsstilen. Sosial frustrasjon kan også skyldes diskriminering og mobbing, eller at man faller utenfor samfunnet på grunn av arbeidsledighet og lignende problemer.

En som bærer på denne type sosial frustrasjon er i utgangspunktet lite opptatt av ideologi. De kan derimot ha mye sinne og aggresjon i seg, noe som gjør at vold og voldelig ekstremisme blir tiltrekkende. De sosialt frustrerte har ofte behov for noen å skylde på, en syndebukk, en fiende. Ideologi og personer de møter i ekstremistiske miljøer er med på å skape et slikt fiendebilde, og er samtidig med på å forklare at vold mot denne fienden er moralsk riktig.

Undertemaer: