Skip to end of metadata
Go to start of metadata

You are viewing an old version of this page. View the current version.

Compare with Current View Page History

Version 1 Next »


5. Definer begrepet beslutning.  Redegjør deretter for de mest sentrale teoriene om 
beslutning, herunder klassisk beslutningsteori, prospektteori, og økologisk 
rasjonalitetsteori. Beskriv også strategier og fordreininger i bedømmelser. Drøft til slutt 
hva som kan regnes som en god måte å ta beslutninger på. Gi eksempler. 
Beslutninger kan defineres som en situasjon vi kan befinne oss i, hvor vi må 
velge mellom to eller flere ulike handlingsalternativer. Enklere sagt er beslutning et 
valg mellom like alternativer , og det endelige utfall av en beslutningsprosess.  
Beslutningsteori
Det fins en rekke ulike beslutningstorier ­ teorier som har som mål å beskrive 
hvordan mennesker best tar beslutninger i ulike situasjoner. Teoriene som nevnes i 
denne delen av oppgaven er klassisk beslutningstori, diskriptiv teoi, prospektteori og 
økologisk rasjonalitetsteori. 
Klassisk beslutningsteori
 er en modell for hvordan man bør ta beslutninger 
under ideelle forutsetning. Det er en normativ beslutningsteori, altså forklarer modellen 
hvordan man bør ta beslutning. Modellen tilsier at man skal ta det valget som gir størst 
total nytteverdi. Den legger til grunn at mennesker er rasjonelle og søker optimale 
beslutninger, og at man har tilgang til perfekt informasjon. For å nå en beslutning må 
vi: 
1.  Liste opp alle alternativene.  
2. Utrede alle konsekvensene for hvert alternativ.  
3. vurdere sannsynligheten for hver konsekvens og anta den forventede nytten av 
alternativene. 
4. Etablere nytten av hver konsekvens 
5. Multiplisere nytteverdi med korrespoderende sannsynlighet 
6. Legge sammen summen av disse for hvert alternativ 
7. Rangere alternativene etter kalkulert verdi 
8. Velg alternativ med høyest verdi 

Klassisk beslutningsteori er modell som baserer seg på ideelle situasjoner. Disse 
situasjonene forekommer sjelden, og modellen har derfor lite prakisk nytte. I praksis 
gjør vi derfor ofte beslutninger som beskrevet i 
diskriptiv beslutningsteori
. Vi har 
ikke tilgang til all relevant informasjon, og har i tillegg vansker med å skille mellom 
relevant og irrelevant informasjon. Derfor gjør vi innskrenkninger når i utfører 
beslutninger ­ dette kalles begrenset rasjonalitet. Vi fokuserer gjerne på et eller fler 
kriterier i problemstillingen vi anser som kritisk, og tar avgjørelser ut fra dette. 
Vurderingen og beslutningen er ikke optimale, men vi velger gjerne avgjørelse ved 
aksept for første beslutningsalternativ som tilfredstiller kriteriet/ne vi har satt. Dette
kalles satisfering. 
Prospektteori
 er en teori som baserer seg på gevinst og tap, og handler om 
beslutninger under usikkerhet. Det viser seg at problemstillinger som er presenterte som 
mulige gevinster aksepteres lettere, enn problemstillinger som presenteres som mulige 
tap ­ selv om problemstillingen sier akkurat det samme(men har fokus på forskjellig 
sted).  Verdi i prospektteori er et begrep om psykologisk verdi som legger vekt på at 
bedømmelser er relative i forhold til et referansepunkt. For eksempel er det lett å slenge 
på 100 000 kroner ekstra i en budgivning på drømmeboligen, mens man vil ha stor 
vegring mot å legge på en tusenlapp ekstra på en radio som har en verdi på 2000 
kroner. Det å tape 5000 kr føles mye større enn å vinne 5000 kroner, selv om den 
objekte verdien er lik. Når man taper penger, er man også villige til å ta større risiko for 
å tjene disse inn igjen, gjerne ved å gjøre større investeringer på allerede tapte penger. 
Dette er det som kalles sunk­cost fellen. Isteden for å si at tapt er tapt, og kanskje selge 
en evt aksje man har tapt på, velger folk å fortsette å holde på aksjen, og kanskje gjøre 
nye investeringer i den ­ fordi man føler man må forsvare investeringen man gjorde i 
utgangspunktet. 
Økologisk rasjonalitetsteori 
går ut i fra at de fleste beslutninger foregår i 
naturlige kontekster, ofte rike på holdepunkter som er relevante for beslutningen. 
Hovedpoenget her er at vi ved usikre beslutningsprosesser tar i bruk den informasjonen
  • No labels