Skip to end of metadata
Go to start of metadata

You are viewing an old version of this page. View the current version.

Compare with Current View Page History

Version 1 Next »

10. Hva menes med begrepet ledereffektivitet? Beskriv så sentrale sider ved de ulike 
teoriene om ledelse herunder også om lederes personlighet, evner og kjønn har 
innflytelse på ledereffektivitet. Illustrer med eksempler. 
I denne oppgaven vil jeg først definere hva ledelse er, og ut fra det hva 
ledereffektivitet er, før jeg beskriver sentrale teorier om ledelse og nevne noen 
lederegenskaper. Tilslutt vil jeg skrive om kjønn og ledereffektivitet. 
Ledelse må antas som et viktig fenomen, hvor det dreiser seg om å skape 
forståelse for mål og arbeidsoppgaver, samt legge til rette for medarbeidernes arbeid. 
Ledelse blir da en påvirkningsprosess hvor lederen påvirker en gruppe, sine 
medarbeidere, til å nå et felles mål. Ledereffektivitet er målet på hvori hvor stor grad 
lederen klarer å lede sine medarbeidere til å nå målene. Objektivt sett kan målingen 
gjøres ved å vurdere de store linjene i organisasjonen: måloppnåelse og økonomiske 
resultater over tid. Subjektivt sett kan ledereffektivtet måles gjennom medarbeidernes 
vurdering av lederens evne til å motivere.  
Ledelse
  Jeg har nå definert hva ledelse og ledereffektivitet er. I denne delen vil jeg 
fortelle kort om forskjellige teorier om ledelse. Her vil jeg nevne: transaksjonsledelse, 
transformasjonsledelse, karismatisk ledelse, endringsledelse og superledelse. 
Transaksjonsledelse
​ beskrives som et bytteforhold mellom leder og 
medarbeider ; lederen får ting gjort ved løfter om annerkjennelse, økte lønninger og 
belønninger til de som som utfører arbeidet på en god måte. Motsatt blir dem som ikke 
oppfyller kravene, straffet. I transaksjonsledelse følger lederen med og reagerer ved 
avvik, og griper kun inn dersom regler ikke blir fulgt. Transaksjonsledelse er ansett 
som uproduktivt og ueffektivt. Et Eksempel på utførelse av transaskjonsledelse: 
Lederen for et call­center følger med på hvordan selgerne henvender seg til kundene. 
Når noen gjør feil, henvender hun seg til medarbeideren og korrigerer feilen.
Transformasjonsledelse
 oppstår når ledere utvider og stimulerer sine ansattes 
interesser, skaper bevissthet om, og aksept for, gruppens mål, og får de ansatte til å se 
ut over egne interesser til det beste for gruppen. Dette oppnås ved: 
1. Karisma. Lederen må være karismatisk, og derfor inspirerende. Hun får de 
ansattet til å tro de kan oppnå store ting ved å yte ekstra innsats. Skaper visjon 
og følelse av å ha overordnede mål, stolthet , respekt og tillitt 
2. Individuelle hensyn. Lederen tar hensyn til hver ansatts følelsesmessige behov. 
3. Intellektuell stimulering. Lederen støtter opp om intelligens, rasjonalitet og 
grundig problemløsning 
4. Inspirasjon. Lederen kommuniserer høye forventninger, bruker symboler for å 
fokusere anstrengelser og uttrykker viktige mål på enkle måter. 
Karismatisk ledelse
 benyttes om ledere som fremstår som spesielle eller 
begavede, eller som klarer å lede organisasjonen gjennom store endringsprosesser. 
Karismatiske ledere ansees som de beste til å håndtere kriser og meget store 
utfordringer.  For å ha innflytelse over medarbeidere utarbeider karismatiske ledere 
visjoner som har apell, bruker uttrykksfulle kommunikasjonsformer i formidlingen av 
visjon, tar personlig risiko og gjør forsakelser som virkeliggjør visjonen. Karismatisk 
ledelse og transformasjonsledelse har mye likt, men er ikke det samme. For å finne en 
karismatisk leder trenger vi ikke se så langt. Choise Hotels lederen, Petter Stordalen, 
er kroneksempelet på en karismatisk leder. 
Endringsledelse
 er ledelse av konkrete endringer i organisasjonen. Endringer 
skaper nesten alltid motstand, så endringsledelse krever at lederen finner en vei 
gjennom motstanden ved å bidra til nye ideer, utvikle visjoner, overvåke muligheter og 
trusler og å kommunisere optimisme om fremtiden. 
En superleder er en leder som leder medarbeiderne sine i selvledelse. Når en 
har en arbeidsstock som er svært kunnskapsrike, og som derfor er mer egnet til å ta 
avgjørelser enn lederen, er autonomi og selvledelse et godt valg for bedriften. En 
superleder er dyktig til å lede seg selv, og til å veilede sine medarbeidere i selvledelse.


  • No labels