Eksamensoppgave: Motivasjon Defner begrepet motvasjon . DrøF ulike teorier om moTvasjon og hvordan de ulike teoriene beskriver ±orutsetninger ±or menneskelig ytelse i organisasjoner. Gi gjerne egne eksempler. De±. Prosess som se²er i gang, gir retning Tl, oppre²holder og bestemmer intensitet i a³erd. I det psykologiske språket spør vi om hvilke drivkreFer som ±år oss Tl å handle. Men moTvasjonspsykologien er også oppta² av å kunne ±orklare retning i a³erd, det vil si hvor±or handlingene våre går i e² spor ±rem±or et annet. Det er fire typer motivasjonsteorier I moderne organisasjonspsykologi er det vanlig å skille mellom 4 moTvasjonsteorier moTivasjonsteorier når vi snakker om moTvert a³erd i arbeidslivet: - 1. Behovsteorier
- 2.
KogniTve - KogniTive teorier
- 3. Sosiale teorier
- 4.
jobbkarakterisTka - jobbkarakterisTika modeller.
- I behovsteorier betraktes
moTvert - moTivert a³erd som noe som er utløsende av ulike typer grunnleggende behov. Disse kan være utpreget biologiske, eller de kan være et produkt av læring over lang
Td. KogniTve teorier ser moTvasjon - Tid.
- KogniTive teorier ser moTivasjon som et resultat av individets
±orvenTnger - ±orvenTinger om måloppnåelse, belønning og egen ytelse samt evalueringer av kilder
Tl moTvasjon- Til moTivasjon.
- Sosiale teorier re²er oppmerksomheten mot individets opplevelse av likhet versus ulikhet og re´erdighet versus ure´erdighet i ±orhold
Tl - Til medarbeidere og prosedyrer ±or ±ordeling av goder på arbeidsplassen.
JobbkarakterisTka - JobbkarakterisTika modellen handler om
moTvasjonselementer - moTivasjonselementer i selve jobben. Her ±orsøker en å kartlegge hvilke ±aktorer i selve jobbsituasjonen som virker
moTverende demoTverende- demoTiverende. Modellener et ±orsøk på organiserer disse ±aktorene i ±orhold
Tl - Til hverandre på en slik måte at man kan regne ut
moTvasjonspotensialet - moTivasjonspotensialet i en jobb. Slik kan man
diagnosTsere - diagnosTisere en jobb konkret med hensyn
Tl moTvasjonsverdi - moTivasjonsverdi den har, og utvikle
Tltak - Tiltak som er re²et mot å bygge opp denne verdien.
- Behovsteorier
- Et sentralt siktemål her har vært å fnne ±rem
Tl - Til et se² grunnleggende behov som kan ±orklare det meste av det vi mennesker ±oretar oss. Utviklingen har beveget seg ±ra utpreget mekaniske teorier med u²alt biologisk ±orankring
Tl - Til teorier som kny²er menneskelig
moTvasjon Tl Tlhøring- Tilhøring, intellektuell u³oldelse og individuell selvopplevelse. Den ±ørste teorien som siktet mot å klassifsere og ordne alle menneskelige behov i et system, ble utviklet av Maslow. Hans teori har også ±å² stor prakTsk betydning ±or diskusjon om hvilke
beTngelser gunsTge posiTv moTvasjon - posiTiv moTivasjon i arbeidslivet.
Image Removed - Maslows behovshierarki
- Maslows mente vi kunne dele menneskelige behov inn i fem hovedkategorier. Innenfor disse fem kategoriene er det igjen to hovedtyper: behov for underskuddsdekning og behov for vekstmuligheter. Videre tenkte Maslow at behovene var organisert i en hierarkisk orden. DeTe kalles et behovshierarki, og det vil si at det er en systema±sk rangorden mellom mo±vene, fra det høyeste ±l det laveste.
|