Page Comparison

OPPGAVE ARBEIDSKRAV 1: Hva menes med begrepet personlighet?

• Problemstilling å besvare;
  1. Beskriv trekkteoriene.
     
  2. Hvilken betydning kan personlighet ha i arbeidslivet?
     
  3. Hva menes med begrepet evne/intelligens
  4. Hva kan teori og forskning om evner innebære i arbeidslivet?
  5. Gi eksempler.

• Selve oppgaven:
  • - Lag en disposisjon for hvordan du ville svart på denne oppgaven dersom det hadde vært eksamen. Å lage en disposisjon innebærer at du bruker sentrale stikkord, begreper og definisjoner fra pensum i din besvarelse.
  • - Skriv hvordan du tolker oppgaven - hva dreier oppgaven seg om?
  • - Hvilke pensumbegreper er sentrale for denne oppgaven? Hvordan kan du definere dem?
  • - Hvilke teorier fra pensum er viktigst? Er det nevnt sterke og svake sider ved disse teoriene?
  • - Er det mulig å konkludere-i så fall hva kan konklusjonen på oppgaven bli?

Levering

• Besvarelsen skal være mellom 1 og 2 A4 sider. 1 1/2 linjeavstand. Times font 12 pt.
• INNLEVERING FØR 16 FEB

Etter å ha levert oppgaven på its-learning blir oppgaven belyst og drøftet i eget forum for oppgaven. Deadline 16.februar

VEILEDNING

• - Studenter ved BI i Nydalen kan få tilbakemeldinger og hjelp av studentveiledere til arbeidet med arbeidskravene på Drop-in veiledningen på Biblioteket i Nydalen. Åpningstider: mandager og onsdager mellom 1400 og 1900, tirsdager mellom 1700 og 1900 og torsdager mellom 1500 og 1900.
• - Det avholdes webinar med veiledning fra forelesere onsdag kl 10:00, 12:00 og 14:00. Link kommer her.
• Studenter ved høyskolene, og ved BI Nydalen, får kontakt med veilederne i de samme tidsrommene på Chat’en på @BI

Du må levere to av de tre arbeidskravene for at du skal kunne få gå opp til eksamen.

• Godkjenning av arbeidskrav
  • trengte ikke kildeliste sa Bernt
  • Bernt Rønningsbakk: Du får godkjent såfremt du leverer, Veronica. Uavhengig av sidetall

    • Karoline: Levert = bestått, uansett hvor mange sider man skriver

  • Karoline: Vår foreleser sa det var mulig å få godkjent kakeoppskrift fordi ingen går igjennom, men vet ikke om jeg ville tatt sjansen

  • susanne 2: Er det en maks grense på 2 sider?

    • Vegard: Nei Susanne, dette svarte de på tidligere

    • Daniel 2: Susanne: de har tidligere sagt at det er folk som skriver en hel besvarelse - noe som er greit
• Pensum
  • Personlighet: Personlighet i organisasjonspsykologi
    • Dette er ikke svart-hvitt Ulrikke, men big 5 er viktigst, deretter det gule, deretter det blå. Jo mer og jo bedre, jo bedre karakter. Men uten big 5 så hjelper det lite med psykodynamiske teorier osv.
    • 1: Primært Big 5, femfaktormodellen: Personality Model - Big 5 / Five Factor Model
      
      • Forklare hver kategori.
      • Eksempler på arbeidstakere med høy og lav score i hver kategori.
    • 16PF: Test Inventory - 16PF
    • Eysenck
    • humanistisk-eksistensialistisk, ikke så sentralt
      
      • maslow
      • karl rogers
    • kognitiv-sosial
    • Trekkteori
    • psykodynamisk, ikke så sentralt
      • freud
      • jung
    • Folk som er glade blir oppfattes som smartere og flinke?
      • Blide folk er mer attraktive til en arbeidsplass
    • Fortell gjerne om egne erfaringer om hvilken betydning personlighet har for utdanning, jobb og karriere
  • Evner og intelligens
    • Flynn-effekten

Image Removed

Image Removed

Image Removed

Image Removed

• Hva andre har skrevet om:
  • Arbeidslivet:
    • Mestringsevne 2/5
      • SME 1/5
    • Stress 1/5
    • Tiltrekningseffekten 1/5
  • Carl Jung 1/5
  • Evner 0/5
  • Humanistisk orientert 3/5
    
    • Carl Rogers 2/5
      • Inkongruens 1/5
      • Selvaktualisering 2/5
      • Ubetinget aksept 1/5
    • Maslow 1/5
  • Inkongruens 1/5
  • Intelligens 1/5
  • Leder 2/5
    • Nevrotisk lederstil 3/5
  • Psykodynamiske perspektiver 2/5
    • Freud 2/5
      • Freuds bevissthetsnivåer, førbevisst osv 3/5
      • Id, ego, superego 2/5
  • Trekkteorier 4/5
    • 16PF 3/5
      • Dybdetrekk 1/5
      • Overflatetrekk 1/5
    • Femfaktor 4/5

Innledning

Oppgaven spør om betydningen av personlighet i semantikk og arbeidsliv, hva trekkteoriene går ut på, og evners betydning i semantikk og arbeidsliv i følge forskning.

Jeg starter med å fortelle om personlighet, for så å gå i dybden mot trekkteorier og evner.

Til slutt en oppsummering av hvorfor personlighet er relevant for organisasjonspsykologi.

Brødtekst

Personlighet

(Hva er personlighet)

Pensumboken definerer personlighet som "Individets fast organiserte og karakteristiske måte å tenke/føle og handle på. En mer eller mindre fast organisert helhet av de for et individs karakteristiske måte å reagere på, tankemessig, følelsesmessig og ved ytre atferd "
Personlighet er altså det som karakteriserer en person, i både tanker, handling, holdninger og verdisyn. Hver av oss har en personlighet like unik som et snøfnugg, selv om vi kan ha mange likheter. Denne personligheten er grunnlaget for hvordan vi responderer og forholder oss til omgivelsene til enhver tid, inkludert arbeidslivet vårt.

(Hvilken betydning kan personlighet ha i arbeidslivet)

Personlighet har vist seg i forskning å ha en rekke betydninger i jobbsammenheng. Her er noen av dem:

Direkte effekter er når personligheten gir en kompetansefordel i jobben. Et eksempel er kreative evner i en kreativ jobb.

Tiltrekningseffekten er når folk velger yrker som samsvarer med egne evner. Et eksempel er en person som leter etter kreative jobbstillinger for å bruke sin kreative evne.

Rekrutteringseffekten er når arbeidsgivere ansetter arbeidstakere som viser de samme karakteristikkene som de mener å ha selv. En strukturert arbeidsgiver kan for eksempel foretrekke å ansette strukturerte jobbsøkere.

Utseleksjon er når folk sier opp jobber som de føler ikke passer sin personlighet, slik at forskjellige yrker har en tendens til å få høy konsentrasjoner av ulike personlighetstrekk. Kokkeyrket får for eksempel høy konsentrasjon av arbeidere som liker tempo, ettersom de som ikke liker tempo vil trives dårligere og bytte yrke.

Bedriftsledere opplever at en ansatts personlighetstype kan ha stor betydning for vedkommendes ytelse på jobb. For eksempel vil noen passer bedre inn i arbeidsplassen enn andre, noen er enklere å samarbeide med, og noen kan være vanskelige å tilfredsstille.

(eksempel om personlighetstyper i arbeidslivet)
Bedrifter ønsker et stabilt, pålitelig og forutsigbart arbeidsmiljø, og de kan ikke bare prøveansatte alle og sparke dem de ikke liker. Følgelig ønsker de å kunne vurdere hvilke jobbsøkere som er sannsynlige å passe inn i hver stilling. Her kommer personlighetstester og trekkteorier inn.

Personlighetstrekk

Det finnes i dag en rekke modeller og tester for personlighet, hvorav flere av dem er inspirert av hverandre og har lånt noen konsepter av hverandre. 

(1. Beskriv trekkteorier)

Innenfor trekkteorier har vi...

(1.1 )

(1890-tallet Freuds psykoanalyse)

Pioneren Sigmund Freud dannet psykoanalysen, som fokuserte på menneskers underbevissthet. Freud mente at personlighet utvikler seg i løpet av menneskers første leveår, og at den ikke endres etter dette. Han mente at vår personlighet tok form etter opplevelser og erfaringer som vi hadde i ung alder, kjent som psykodeterminisme. Han fordelte derfor personligheten vår i de 3 delene Id, Ego og Superego. 

Id var navnet hans på underbevisstheten vår, der alle våre lyster, følelser og ønsker ligger. Som babyer mente han at vi styres kun av Id, og derfor er utålmodige og vil ha umiddelbar tilfredsstillelse av våre ønsker.
Ved ca et års alder mente han at vi danner Ego, som vi bruker til å tenke rasjonelt, bruke hukommelsen og forholde oss til omverden.
Så ved 6-7 års alder mente han at Superego dannes, delen som gir oss samvittighet og passer på at vi gjør det som trengs for å oppnå sosial aksept.

(1910-tallet Carl Jung)

Rundt 1910 var Carl Gustav Jungs og Freud splittet i sine meninger om psykoanalysen og menneskers underbevissthet. Jung mente at Freuds oppfatning av underbevisstheten var ukomplett og urimelig dyster. Jung presenterte på den tiden også sine tanker om ekstroverte og introverte personlighetstyper, som ligner en del på dagens oppfatninger.. 

(1940-tallet: 16PF, 16 Personality Factor Questionnaire)

Den På 1940-tallet kom den første personlighetsmodellen av større betydning, som ble basert på en lang liste med personbeskrivende ord fra en engelsk ordbok. Raymond Cattel og teamet hans grupperte ordene etter semantisk betydning, og testing i et forskningsprosjekt resulterte i 16 hovedgrupper med trekk, kalt primærtrekk, kjernetrekk eller overflatetrekk. Under dette var en rekke trekk kalt sekundærtrekk, globale trekk, eller dybdetrekk. Fra dette laget Cattel en personlighetstest, som han kalte 16 Personality Factors Questionnaire (16PF).
Han grupperte personlighetstrekkene etter evnetrekk, temperamentstrekk og dynamiske trekk, pluss å fordele etter overflatetrekk/kjernetrekk og dybdetrekk.

(forskjellen mellom evnetrekk, temperamentstrekk og dynamiske trekk)

(overflatetrekk vs dybdetrekk)

Senere studier konkluderte med at det var 5 hovedgrupper av personlighetstrekk, ikke 16. Disse 5 hovedgruppene ble etterhvert sett som en egen personlighetsmodell.

(?.1.1  

(1950-tallet: Maslow)

(pioner i humanistisk perspektiv)

(?.1 Maslow mente på 1950-tallet at personligheten vår ikke er fastsatt, men formes gjennom livet vårt, drevet av endringer i våre behover. Som en følger av humanistisk psykologisk perspektiv la han fokuset på enkeltindividers opplevelser, fri vilje og selvaktualisering. Han satte opp behovshierarkiet, og mente det var klar sammenheng mellom personlighet og hvor i pyramiden en person befinner seg.

(1960-tallet: Eysenck, EPQ)

undersøkte forbindelser mellom Ekstroversjon og forskjellige spenningsnivåer i det retikulære aktiveringssystem

(?.1.2 På 1960-tallet satte Eysenck opp sine teorier om at temperamentet vårt er genetisk arvet. Han kategoriserte temperamentsbaserte personlighetstrekk i kategoriene Ekstroversjon/Introversjon, Nevrotisisme/Stabilitet og Psykotisme/Sosialisering. Hver av disse hadde en rekke underdimensjoner, omtrent som i 16PF.

(1960-tallet Carl Rogers)

Et annet barn av humanistisk perspektiv var Carl Rogers, som la fokus på hvordan mennesker selvaktualisering påvirker personligheten.

(Selvaktualisering)

(ubetinget kjærlighet/positiv aksept)

(1.2 1980-tallet: Big 5, femfaktormodellen)

Kjent barn har mange navn. Denne modellen kalles blant annet Big 5/Big Five/De Fem Store ogFemfaktormodellen/Five Factor Model (ffm), ettersom den tar for seg 5 hovedkategorier med personlighetstrekk. Innenfor hver av de 5 hovedkategoriene finner man 6 såkalte fasetter, som hver er en skala med 2 ytterpunkter.
Modellen tar altså for seg totalt 5*6*2=60 forskjellige personlighetstrekk, hvorav hvert enkelt menneske kan ha opptil 30 av dem.
Hovedkategoriene i modellen blir på engelsk gjerne forkorter OCEAN - Openness (Åpenhet for erfaringer), Conscientiousness (Planmessighet, samvittighetsfullhet), Extroversion (Ekstroversjon), Agreeableness (Medmenneskelighet, omgjengelighet) og Neuroticism (Nevrotisisme).

Denne modellen er i dag den mest brukte innenfor forskning, og vi har følgelig mye data på korrelasjoner mellom egenskaper i Big 5 og for eksempel jobbprestasjoner, jobbtrivsel, jobbmotivasjon og veldig mange andre ting. Sammenhenger er avdekket mellom trekkverdier og helse, levealder, psykopatologi, akademisk og yrkesmessig tilpasning og suksess, og sosial tilpasning i par-, familie- og gruppesammenheng.
Modellen benyttes gjerne praktisk gjennom testen Neo-Pi-R, hvor testtageren besvarer spørsmål om sin typiske atferd og typiske relasjoner til omgivelser.(?.2.1 år? Freuds psykoanalyse)

Freud mente at personligheten utvikler seg i løpet av menneskers første leveår, og kan ikke endres etter dette. Han mente at vår personlighet tok form etter opplevelser og erfaringer som vi hadde i ung alder. Dette er kjent som psykodeterminisme. Han mente også at vi ikke har tilgang til disse, men at de ligger i underbevisstheten.

(Id, ego, superego)

(?.2.2 år? Carl Jung)

Evner

(?.3 Intelligens)

(sammenheng intelligens og arbeidshukommelse)

(?.4 Lederstiler)

(2. Hva menes med begrepet evne (intelligens ol))

(3. Hva kan teori og forskning si om evners betydning i arbeidslivet?)

(eksempler på praktisk bruk av teori og forskning om personlighetstyper i arbeidslivet)

(jobbsøketester)

(egnede ledere, Elin og HR om lederroller)

Avslutning