Artikkel - filefora.no - 1. Definer begrepet organisasjon.

Artikkelnavn
Forfatter
Kilde	https://filefora.no/dokumenter/detaljer/organisasjonsatferd-ledelse-a-besvarelse-oppgave-1-13/

Studieenhet ϭ.

1.

Definer begrepet organisasjon. Redegjør så for klassiske og nyere modeller/teorier for organisasjonsstruktur og organisasjonsdesign. Drøft deretter hvordan modeller/teorier for organisasjonsstruktur/design kan påvirke organisasjonsatferd. Drøft til slutt hvilken betydning lederes forståelse av ulike sider ved organisasjonen kan ha. Gi eksempler.

Jacobsen og Thorsvik definerer organisasjonen som et "sosialt system som er bevisst konstruert for å løse spesielle oppgaver og realisere bestemte mål".

Dette kan jo like fort gjelde dugnaden i barnehagen som en bedrift. Fokuset ligger i oppgavene og måloppnåelse, ikke nødvendigvis hva det vil koste organisasjonen og nærmiljøet å komme dit.

Grimsø drar inn økonomiske og teknologiske ressurser i sin variant av definisjonen og her synes jeg teorien har mer fokus på bærekraft og overlevelse enn førstnevnte teori . «En integrasjon av menneskelige, økonomiske og teknologiske ressurser som innenfor visse rammer arbeider mot et felles mål»

Til sist kommer Daft og sier at organisasjonen er en "sosial entitet, som er målrettet, og er utformet som strukturerte og koordinerte aktivitetssystemer, knyttet opp mot ytre omgivelser".

Organisasjonen i dette tilfellet erkjenner at den ikke plassert "på en øde øy", men er avhengig av et samspill med ytre omgivelsers ressurser (også mennesker), og må tilpasse seg for å være bærekraftig.

Felles for de alle er at mennesker samhandler om oppgaver for å nå mål. Det finnes mange former for organisasjoner, dette kommer av du ulike behovene og målsettinger en organisasjon oppfyller, kontekst og at organisasjoner kontinuerlig er i utvikling.

Det er f.eks. stor forskjell på et sykehus og en salgsbutikk. En av de mest sentrale problemstillingene er hvordan man organiserer en på best mulig måte.

Organisasjonsstruktur: Organisasjonens grunnleggende bestanddeler slik de fremgår av et organisasjonskart, hierarkisk/flat struktur etc. De formelle strukturene for oppgave- og autoritetsforhold som styrer hvordan menneskene skal samordne sine aktiviteter og ressurser for å oppnå organisasjonens mål. Eksempelvis en historisk utvikling fra U-form, til M-form og nå til en mer flat nettverksstruktur.

Organisasjonsdesign: Designet bestemmer hvordan organisasjonen skal fungere. Mer detaljerte beskrivelser av funksjoner, grupperinger, prosesser, ansvars- og myndighetsforhold. Formålet er å få de ulike delene av organisasjonen til å fungere best mulig sammen.

Metaforisk kan man også si at strukturen er som menneskekroppens skjelett, mens design er som sener, muskler og nervebaner som får kroppen til å bevege seg.

Samspillet mellom struktur og miljø

Samspillet handler om hvordan man skal sette sammen de strukturelle grunndimensjonene til det best egnede designet. Et annet sentralt spørsmål er hvordan man utformer organisasjonen for å best kunne tilpasse seg eksterne miljøforhold.

Richard Draft mente at organisasjonens dimensjoner utformes av strukturelle og kontekstuelle dimensjoner. Målsetting styrer vår måte dette utformes på, samt de strukturelle grunndimensjonene som står til rådighet og organisasjonens kontekst.

Det finnes fire viktige strukturdimensjoner:

Formalisering – I hvilken utstrekning det brukes regler.

Arbeidsdeling – Hvordan oppgaver er fordelt på ulike stillinger.

Autoritetshierarki – Samordningen av stillingene i organisasjonen.

Sentralisering – I hvor stor grad beslutningsmyndigheter ligger hos ledelsen eller ute i organisasjonen.

Kontekstdimensjoner:

Størrelse, Hvor stor og hvor geografisk spredd.

Teknologi, Hvordan løse arbeidsoppgaver knyttet til IKT og produksjon

Eksternt miljø, Ytre faktorer som påvirker

Strategi og mål, Hvilke visjoner og mål har organisasjonen?

Organisasjonskultur, Hvilke underliggende normer og kulturer gjelder i organisasjonen.

.

Jeg vil sammen med en redegjørelse av nye/gamle teorier om organisasjoner, drøfte hvordan teorien vil påvirke organisasjonens atferd. Disse to oppgavespørsmålene vil drøftes og redegjøres for sammen.

Klassiske teorier

De klassiske organisasjonsteoriene ser på organisasjonen som en maskin, der menneskene er utskiftbare deler, men funksjoner definert av posisjoner og arbeidsroller. Dette er også kalt maskinmetaforen. Organisasjonene på den tiden var opptatt av produktivitet, her startet forskningen med hvordan man effektivt kunne få mennesker til å prestere bedre og raskere. Vi tar for oss de tre modellene til Taylor, Weber og Fayol.

Taylorisme:

(1911) Amerikaneren Frederic Winslow Taylor skapte begrepet Scientific Management

Forenkling av arbeidet – standardisering av prosedyrer.
Stykkprisbetaling for å øke motivasjonen. Han mente mennesket i utgangspunktet var lat, derfor trengte de styring og belønning. Tidlig på 1900-tallet fokuserte man særlig på layouten på fabrikkgulvet, optimalisering av operatørenes bevegelser og tidsforbruk, nøyaktige standarder og prosedyrer, utforming av enklest mulige jobber, rasjonelle lønnssystemer (akkord) og opplæring og disiplinering av arbeidere til å følge alt dette.

Tross strålende økonomiske resultater, også for arbeiderne, som kunne øke sin lønn betydelig under Taylors prinsipper, ble det mye kritikk. Den gjelder særlig angående utarmet jobbinnhold, bortfall av mulighet til realisering, og å oppnå noe utover ens egne primærbehov.

(Dette kan fjernes)

Fem hovedprinsipper var Taylors tilnærming til jobbutforming basert på:

Maksimal jobboppdeling: separering av oppgaver til deres enkleste bestanddeler.

Skille planlegging og utføring: de fleste manuelle arbeidere ble betraktet som syndig ogdumme og derfor måtte alle avgjørelses- oppgaver ble tatt fra de.

Skille direkte og indirekte arbeid: alle forberedelses og støtteoppgave skulle bli tatt vekk frafagarbeidere og bli utført av ufaglærte og billigere arbeidskraft.

Minimalisere krav til ferdigheter og tida for jobbopplæring: Minimale faglige krav tilutførelse av oppgaver reduserer arbeiderens kontroll over arbeidsprosessen.

Redusere materialhandtering til et minimum: Ledelsen skal sikre at maskinoppsettetminimaliserer flytting av mennesker og materiell for å eliminere tidsforbruk.

Webers idealtypiske byråkratimodell: (1922)

Den tyske sosiologen Max Weber studerte offentlige institusjoner for å finne de mest effektive prinsipper for organisering. Formulerte hvordan et byråkrati fungerer. Betegnes som verdens fremste organisasjonsforsker. Han skapte begrepet byråkrati. Gav viktige bidrag for administrativ ledelse for å gjøre store virksomheter rasjonelle og effektive. Her var det vekt på nitide prosedyrer, enveiskommunikasjon, nøyaktig definert arbeidsoppgave og ulike former for sanksjoner ved avvik.

Alt innenfor en stram, hierarkisk og regelstyrt struktur. Institusjoner preget av dette var nok på hans tid de mest effektive, men Weber advarte mot langsiktige konsekvenser av regelstyring, begrenset jobbinnhold og innskrenket frihet for folk.

Det moderne embetsverk har 6 steg:

Livskall, plikt til embetstroskap
Sikret sosial posisjon
Livstid
Lønn i henhold til rang og ansiennitet
Løpebane, mulighet til å bli forfremmet.

Fayoles administrative styringsbegrep:

1940

Franskmannen Henri Fayol grunnla Den administrative skole. Han definerte lederes jobb som planlegging, organisering, koordinering og kontroll og hevdet prinsippet om enhetlig ledelse: Hver ansatt skal ta ordre fra kun en sjef. Han ønsket at beslutningsmyndighet bør følge kompetansen, slik at en stabs- eller spesialist funksjon i definerte tilfeller skal kunne gi ordre, ikke bare råd, på tvers av opptrukne informasjons- og kommandolinjer Dette er mye diskutert opp gjennom årene. Fayol sto for mye av det som Weber fant i byråkratier og hans prinsipper er kritisert for det Weber advarte mot.

Humanistiske teorier

De humanistiske teoriene legger vekt på de sosiale og menneskelige sidene ved jobben. Teoriene

...