Skip to end of metadata
Go to start of metadata

You are viewing an old version of this page. View the current version.

Compare with Current View Page History

« Previous Version 8 Current »

  • MRK3480 Læringsmål - Holdningsteori - forklare og anvende den kognitive dissonansteorien +
    • MRK3480 Læringsmål - Holdningsteori - forklare og anvende den kognitive dissonansteorien + 73
      • Problemer med å kombinere egne kjøpsvaner med egne holdninger
      • Atferd
        • Kvitte seg med årsaken til dissonansen, slutte å kjøre bil, kjøpe mindre forurensende bil.
        • Forsvarsmekanismer
          • Finne på unnskyldninger for at komponentene ikke er motsetninger allikevel (rasjonalisering).
          • Gjemme bort egen atferd, unngå å innrømme for andre (fornektelse).
          • Mistro til informasjon som kan styrke dissonans (confirmation bias).
          • Overbevisning av selv gjennom overbevisning av andre (forsøk på internalisering).
  • Måltilfredsstillelse: 
    • Fornøyd:
      • Gjenkjøp:
      • Forsterkning: MRK3480 Læringsmål - Læringsteori - forklare begrepet og vise forståelse for begrepet ”forsterkning” og komme med eksempler på dette +
        • MRK3480 Læringsmål - Læringsteori - forklare begrepet og vise forståelse for begrepet ”forsterkning” og komme med eksempler på dette + 51
          MRK3480 Læringsmål - Læringsteori - skille mellom positiv-og negativ forsterkning og forklare og anvende disse begrepene

          MRK3480 Læringsmål - Læringsteori - skille mellom positiv-og negativ forsterkning og forklare og anvende disse begrepene
          • Forsterkning:
            • En sannsynlighetsøkning for at en cue leder til en viss respons.
            • Skjer alltid etter prøving/kjøp.
            • Positiv forsterkning:
              • Atferd leder til positivt utfall, en belønning.
              • F.eks ting man spiser som smaker godt.
              • fordelaktige forhold som påvirker sannsynligheten for at responsen inntreffer i fremtiden. Vi snakker om det som skjer etter responsen, mao konsekvenser av handlingene.
              • Positiv forsterkning oppnås når produktet tilfører oss noe og innebærer at atferd som "lønner seg" vil bli mer sannsynlig. Det er nesten som belønning. 
            • Negativ forsterkning:
              • Atferden leder til at noe negativt tas vekk.
              • Negativ forsterkning oppnås når produktet fjerner eller unngår noe. 
              • F.eks
                • Tar på votter, slutter å fryser på henda.
                • Tar smertestillende, slutter å ha vondt i hodet.

          • Forsterkningsplan:
            • Total/kontinuerlig forsterkning:
              • Atferd får alltid positivt utfall. Feks lojalitetskort.
            • Systematisk forsterkning:
              • Forsterkning hver nte gang. Feks hver 5.kopp kaffe gratis.
            • Tilfeldig\variabel forsterkning:
              • Uregelmessig forsterkning. F.eks lotto, spillemaskiner.
           
    • Misfornøyd:
      • MRK3480 Læringsmål - Behov- og motivasjonsteori - presentere og forklare forbrukerens ulike forsvarsmekanismer og se hvordan disse mekanismene påvirker forbrukeren *
        • MRK3480 Læringsmål - Behov- og motivasjonsteori - presentere og forklare forbrukerens ulike forsvarsmekanismer og se hvordan disse mekanismene påvirker forbrukeren 28
          • Målfrustrasjon
            • Forsvarsmekanismer:
              1. Aggresjon: Man responderer på fiasko ved å bli sint, kanskje fysisk destruktiv eller voldelig, eller verbalt offensiv. Man bruker noe eller noen som en stressball som får unngjelde.
              2. Rasjonalisering: Man finner på rasjonelle argumenter for å forklare det som har skjedd. Typisk brukt når man gjør en emosjonelt styrt handling som mangler rasjonell støtte.
              3. Regresjon: Man later som man er yngre enn man er, som en måte å forsøke å senke forventninger fra omverden og få mer støtte. Gjerne fordi man sliter med å oppfylle forventninger fra omgivelsene, og\eller fordi man føler at man ikke fungerer som man bør.
              4. Tilbaketrekning: Man trekker seg vekk, isolerer seg fra kilden til frustrasjon. Man orker kanskje ikke å bli minnet på at man mislyktes.
              5. Projeksjon: Man legger skyld for egne følelser og fiaskoer over på andre. Man mislyktes fordi noen andre ikke gjorde jobben sin godt nok. Vanlig når noen sliter med å innse og innrømme egne begrensninger og svakheter.
              6. Autisme: Man flykter mentalt inn i en fiktiv verden, hvor man glemmer virkeligheten. Den fiktive verdenen gir antagelig mer glede, samtidig som man glemmer fiaskoen.
              7. Identifikasjon: Man forsøker å leve livet sitt gjennom en annen, f.eks. gjennom heltedyrkelse, kjendiser eller egne barn. Man har kanskje gitt opp troen på sitt eget liv og egne oppnåelser, så man legger æren i noen andres liv.
              8. Represjon: Man later som fiaskoen ikke betyr noe, prøver å legge lokk på følelsene. Man ønsker kanskje at man ikke hadde det behovet som man har.
  • Endring i motivasjon og mål:
    • Dynamisk motivasjon:
      • Man får aldri tilfredsstilt alle behover. I beste fall flytter man seg lenger opp i Maslows behovspyramide.
      • Suksess og fiasko påvirker nye mål. Man velger kanskje et vanskeligere eller enklere mål.
      • Noen ganger blir gamle mål substituert av nye mål. Målene våre reflekterer ofte omgivelsene, som hva referansegrupper forventer av oss og hva som er normativt og hva som allmennt oppfaters positivt og negativt.

Undertemaer:

Label:

Filter by label

There are no items with the selected labels at this time.

Relatert label A:

Filter by label

There are no items with the selected labels at this time.

Relatert label B:

Filter by label

There are no items with the selected labels at this time.

  • No labels