Artikkel - filefora.no - org 3402, Øvingsoppgave 7, emosjoner
| Artikkelnavn | |
| Forfatter | |
| Kilde | https://filefora.no/dokumenter/detaljer/org-3402-ovingsoppgave-7-emosjoner/ |
7. Beskriv sentrale aspekter ved emnene emosjoner, jobbholdninger og arbeidsmiljø.
Bruk deretter teorier og begreper om disse emnene til å belyse hva som kan skape
positive relasjoner, prosesser og resultater i organisasjoner. Gi eksempler.
I denne oppgaven vil jeg først definere de tre temaene emosjoner, jobbholdninger
og arbeidsmiljø, før jeg benytter teorier fra disse emnene til å belyse hva som kan skape
positive relasjoner, prosesser og resultater i organisasjoner.
Emosjoner
Emosjoner er en samlebetegnelse for følelser, affekter og humørtilstander. Det
kan beskrives som et kontrollert følelsesuttrykk eller tilstand, og består derfor av både
følelser og kognisjon. Tidligere ble tanker og følelser ansett som to separate ting, og at
disse ikke trenger å påvirke hverandre. Forskning viser derimot at tankesystemet ikke
fungerer normalt uten kontakt med følelsene, og at forskjellige humørtilstander og
følelser kan virke positivt på tenkningen vår; Positive emosjoner stimulerer til
innholdsrik og kreativ ideutvikling og negative emosjoner kan føre til mer realistiske
perspektiver på problemer eller prosjekter. I følge Russel har vi åtte kjerneaffekter
fordelt på to dimensjoner, der den første dimensjonen er valens, og går fra positiv
affektiv tilstand til negativ affektiv tilstand. Den andre dimensjonen går fra aktiv til
passiv. De åtte tilstandene har han satt sammen i et affekthjul. (hjulet ligger som
vedlegg). I modellen ligger de fleste følelsene et sted mellom ytterpunktene i hjulet, og
kan være nøytrale, moderate eller ekstreme. Følelsene varrierer da fra sentrum av hjulet
og utover.
Jobbholdninger
Holdninger kan defineres som en generell, evaluerende instilling til et objekt.
Objektet kan være personer, grupper, begivenheter og saksforhold. Tradisjonelt er
holdning forklart som er disposisjon til å reagere; følelsesmessig, kognitivt og
atferdsmessig. Holdninger ligger tett knyttet til personlighetstrekk, men
1
personlighetstrekk ansees som stabile, mens holdninger kan endre seg. Holdninger er
også forskjellige for verdier, da verdier er abstrakte idealer som ikke er knyttet til
spesifikke personer og objekter, men holdninger blir gjerne påvirket av de overordnede
verdiene en person har. Innholdet i en holdning kommer til syne gjennom meningene en
person presenterer.
I følge trekomponentsmodellen er holdninger satt sammen av tre deler: kognitiv,
affektiv og handlingskomponent, hvor den kognitive komponeten referer til
tankeinnholdet i en holdning, den emosjonelle komponenten dreier seg om følelser og
affekter og handlingskomponenten refererer til personens observerbare atferd overfor
holdningsobjektet, og/eller hva personen sier og hevder om sine handlinger overfor
objektet. En nyere modell har delt holdningsbegrepet i to; i eksplisitte og implisitte
holdninger. Eksplisitte holdninger er er selvrapporterte holdninger gjerne målt av
spørreskjema, og er et resultat av begrunnet atferd; folks holdninger er bevisste og fører
til overveid og kontrollert atferd. Implisitte holdninger derimot er holdninger med
bakgrunn i ubevisste prosesser, som måles gjennom assosiasjonstester.
Jobbholdninger er en sosial holdning. De består av de reaksjoner en har til sin
jobb, hvor reaksjonene er av vurderende og følelsesmessig karakter. Jobbholdningene
består av relativt konsistense tanker, følelser og handlinger som er knyttet til ulike sider
av jobben, og fører til at vi kan like eller mislike jobben vår. Det er spesielt tre
jobbholdninger: jobbtilfredshet, jobbforpliktelse og jobbengasjement.
Når det kommer til teorier om jobbtilfredshet kan disse deles i to: innholdsteorier
og prosessteorier. Innholdsteorier legger vekt på hvilke innholdsbetingelser i jobben som
leder til jobbtilfredshet. Her finner vi behovsteoriene til Maslow og Herzberg, samt
fasettteori. Prosessteorier legger vekt på at jobbtilfredshet er en funksjon av samspill
mellom individ(personlige behov, verdier, forventninger til jobber) og arbeidsmiljø. Her
finner vi diskrepansteorier.
A.Maslow
​
delte de menneskelige behovene inn to grupper ; Behov for
underskuddsdekking og behov for vekstmulighet. I tillegg delte han de to gruppene inn i
tilsammen fem kategorier. I behov for underskuddsdekking, som handler om å få dekt
test footer