Artikkel - bihjelpen.blogg.no - Oppgave 7 - Emosjoner, jobbholdninger og arbeidsmi

7. Beskriv sentrale aspekter ved emnene emosjoner, jobbholdninger og arbeidsmiljø. Bruk

deretter teorier og begreper om disse emnene til å belyse hva som kan skape positive

relasjoner, prosesser og resultater i organisasjoner. Gi eksempler.

1. Sentrale aspekter (ulike synsvinkler)
   1. Emosjoner

Definisjon: «En samlebetegnelse for følelser, affekter og humørtilstander» Emosjoner fungerer som en kilde til (positiv) energi og mobiliserer ressurser hos oss. Følelser kan virker positivt på tenking, problemløsning, beslutning og læring.

Mye forsking viser til at emosjoner er ikke bare har betydning for å forstå ledelse og organisasjonsatferd, men det er helt avgjørende for et velfungerende organisasjonsliv. Emosjoner spiller en viktig rolle i beslutningstaking og målsetting. Vellykkede bedrifter er kjente for å ha medarbeidere i en positiv emosjonell tilstand, altså medarbeidere som trives med arbeidet de gjør og har riktig kompetanse for arbeidsoppgavene. Eks. Google.

1. Teorier som belyser hva som skaper positive relasjoner, prosesser og resultater i organisasjoner
   1. Emosjoner: Positive emosjoner fører til effektivitet og en forkjærlighet til jobben sin. Man snakker godt om arbeidsplassen sin til andre og skaper et godt rykte for organisasjonene. Mennesker i positive emosjonelle tilstander på jobb er mer tilbøyelige til å hjelpe andre. Føler man seg bra, gjør man bra («Feel good, do good» - fenomenet). Arbeiderne vil også føle en trygghet på arbeid og vil beskytte organisasjonens interesser utover det som er forventet. Medarbeiderne er tilbøyelige for å utvikle seg selv intellektuell og villig til å tilegne seg kunnskap og bli utfordret på arbeidsplassen. Dette er sentralt for å oppnå og bli værene i en positivt emosjonell tilstand, også kalt flytsonen (når alt klaffer). Her møter kompetansenivået til medarbeider riktig grad av utfordringer, og arbeidsdagen blir ikke kjedelig. Her vil medarbeideren alltid ha noe å strekke seg etter og er motivert for å nå nye høyder innenfor karrieren i bedriften. En medarbeidere i flytsonen føler han får brukt kompetansen sin på riktig måte og får muligheten til å komme med forslag, ha ansvar og være en del av beslutningstakingen. Dette er utrolig viktig for å trives på jobben og opprettholde en positiv emosjonell tilstand.

Negative emosjoner

Negative emosjoner kan ha negativ effekt på arbeidsplassen og kan ha en hemmende effekt produktiviteten. Negative emosjoner omfatter følelser som angst, depresjon, stress, skuffelse, aggresjon og sinne. Angst kjennetegnes som en negativ emosjonell tilstand hvor det ikke finnes en kontret ytre årsak. Angst oppleves som sterkt ubehagelig og kan resultere i svekket yteevne og tap av korttidsminnet. Grunnen til tap av minne, skyldes at de bekymringsfulle tankene som ligger bak angsten tar opp kapasiteten i korttidsminnet vårt. Angst kan føre til at man i arbeidslivet søker etter trygge, sikre og såkalte dominante løsninger på de oppgavene en står ovenfor. I et arbeidsliv hvor det kreves at man tenker innovativt og kreativ, kan angst virke svært hemmende på yteevnen. For å være kreativ og oppfinnsom kreves det at man er risikovillig og går utenfor sin egen komfortsone. I følge Freud sin psykoanalytiske teori, er angst en repetisjon av tidligere traumatiske opplevelser i miniatyrform.

Andre kjennetegn på angst kan være: tilbaketrekning, isolasjon, hemmet sosial atferd og interaksjon med kolleger. En annen form for angst er fobier, hvor man har en generell redsel for enkelte objekter.

Innenfor psykologen er finnes det flere teorier om hva angst kommer av. I psykodynamisk teori (Freud) kommer angst av tidligere underliggende uløste konflikter. Eks. en krevende og straffende far, kan føre til et anstrengt forhold til autoriteter/ledere. Innfor humanistisk teori, skyldes angst en overenstemmelse mellom selvbilde og faktiske erfaringer. Eks. flink elev som sliter i arbeidslivet. En tredje teori er det såkalte kognitive perspektiv. Her skyldes angsten dysfunksjonelle tankemønstre. Eks. man forestiller at det det verste vil skje.

Positiv angst er et begrep som ser på hva godt angst kan føre med seg. Kierkegaard mente at angst kan være en frigjørende kilde til ny tenkning og ny erkjennelse. Angst gir en uro som kan virke aktiverende og vendes til positiv energi. Det er viktig at organisasjoner har rom for ansatte med angst. Eks. Schumpeter og kreativ ødeleggelse (kriser fører til innovasjon).

• manglene mestringsevne over oppgavene individet skal foreta seg og utfordringene man står ovenfor. Det er en overbelastning som påføres utenifra og overstiger individets toleransegrense. Ubalanse i samspillet mellom individ og miljø. Positivt stress er stress i form av muligheter for skjerpet oppmerksomhet, motivasjon til å yte ekstra og generelt et litt mer fokusert sinn. Det er ikke før stresset overstiger en viss terskel at man svekker mestringsevnen og det glir over til å være negativt stress. For å motvirke stress kan organisasjoner vise sosial støtte til sine ansatte, samt andre organisatoriske mestringsstrategier.

En strategi utviklet av Arnold, Cooper og Robertson bedrifter kan benytte seg av består av fem følgende steg:

1.Være bevisst på og akseptere at problemer eksisterer

2. Identifisere og isolere stressorene (problemene)

3. Forsøke å endre problemet for dermed å finne en god løsning for alle

4. finne en måte å leve med problemet på hvis det ikke kan endres

5. overvåke og strukturer utfallet.

Ellers kan bedrifter være opptatt av/fokusere på forbedring av prosedyrer og kommunikasjonsnettverket, gi god og nøye gjennomgang av hva som forventes av de ansatte, samt god opplæring, utvikle arbeidsgrupper og team, muligheter for personlig veiledere og mentorer, tilgjengelighet for fysisk aktivitet og fleksibilitet i arbeidslivet så langt de lar seg gjøre

1. Jobbholdninger

Holdning: «En generell, evaluerende(bra/dårlig) innstilling til et objekt». Jobbholding: «de relativt konsistente tanker, følelser og handlinger som er knyttet til ulike sider ved jobbene våre». Jobbholdninger er representert i en rekke faglitteratur som en summarisk evaluering av et psykisk objekt.Holdningen til en person viker inn på relasjonen man har til andre. Personlighetstrekk regnes for å være relativt stabile, mens holdningene våre antas å være mer foranderlige. Jobbtilfredshet og jobbholdninger henger tett sammen. Jobbtilfredshet syntes i stor grad å henge sammen med medarbeidernes følelse av annerkjennelse, selvstendighet i jobbe, gode kollegaforhold og meningsfulle jobber. Hawthorne- studiene viser jobbetilfredshet er viktigere enn lønn, det samme gjelder for en fleksibel arbeidsplass. Man er villig til å gå litt ned i lønn for å ha litt mer fleksibilitet og trivsel på jobben.

Holdningers tre ansikter (trekomponentmodellen eller ABC-modellen) står for affekt(følelser), atferd(behavior) og kognisjon (cognition). Den kognitive komponenten står for tankeinnholdet i en holdning. Eks. en arbeidsgiver skal intervjue en kandidat for en stilling fra Midtøsten, og tanker som at denne personen må være udugelig siden han ikke får jobb i eget land og kan umulig passe inn norsk arbeidskultur. Videre ser vi den emosjonelle komponenten som dreier seg om følelser og affekter. Her kan en arbeidsgiver vise sympati eller antipati. I vårt eksempel kunne arbeidsgiver vist antipati ovenfor kandidaten og vist aggresjon eller følt trusler mot norske interesser (terror). Det siste komponenten, atferd, som viser til den observerbare atferden. Eks. Arbeidsgiver kunne latt være å kalle inn en muslimsk kandidat, fordi arbeidsgiver har en negativ holdning til muslimer.

• generell, unyansert oppfatning. En generell forestilling om hvordan en bestemt gruppe mennesker er.
• forhåndsoppfatning med negativ karakter

1. Arbeidsmiljø
2.  

«Arbeidsmiljø er en omfattende og generell betegnelse som omfatter det fysiske, sosiale og psykologiske miljøet vi møter i jobbene våre».

«Psykososialt arbeidsmiljø: kvaliteten i personlig og mellommenneskelige relasjoner på jobben».

En ting som ofte kjennetegner suksessfulle bedrifter er at medarbeiderne trives i jobben sin. De har medarbeidere som jobber i sin flytsone og som alltid har kontroll på det de arbeider med samtidig som de føler seg utfordret. Google er som kjent en av verdens mest suksessfulle selskaper og det er ikke gjennom strenge, profesjonelle og harde krav til effektivitet som har vært grobunnen for suksessen. Hos Google oppfores de ansatte til å ha det gøy på arbeidsplassen. De ansatte jobber i et fleksibelt og avslappende arbeidsmiljø, som fører til mindre stress og blidere arbeidere som blir lengre i jobben. Studier viser at mer fleksibilitet i henhold til arbeidstider fører til mer kreative og opplagte arbeidere. Det gir kontroll til medarbeiderne og de har større muligheter til å legge opp sin egen timeplan.  Dette har positivt innvirkning på søvnkvalitet, søvnlengde, psykisk helse og alt i alt gjør dette arbeiderne mer opplagte. Studier utført av Alfred P. Sloan Foundation viser at et mer fleksibelt arbeidsmiljø lar seg kombinere bedre med familielivet, som fører til færre familiekonflikter. Dette fører til ansatte med bedre livskvalitet og mer overskudd på jobben. Et mer fleksibelt arbeidsmiljø er ikke bare bra for de ansatte, men også for bedriften. Sykefraværet går ned, de ansatte blir lykkeligere og sunnere, og de skaper lojalitet til arbeidsplassen.

       Stadig flere selskaper følger Googles arbeidsstruktur, særlig nyetablerte selskaper. Disse selskapene gir gode indikatorer på å være mer åpne og progressive, hvor det er større tillit mellom ledelsen og de ansatte.

Arbeidsmiljøets betydning i organisasjoner

«Belastningsperspektivet vektlegger det som kan virke helsenedbrytende på individ og grupper, og som er relatert til problemer, slik som konflikt, stress, utbrenthet og mobbing i arbeidslivet».

«Berikelsesperspektivet fokuserer på det som kan virke helsefremmende eller helseoppbyggende, som å motiverer, inspirere, skape trivsel og arbeidsglede, samt på hvordan individet lar seg påvirke og eventuelt tar en utforing».

Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for å ha ansatte som trives. Mistrives en medarbeider i jobben sin, vil dette virke hemmende på effektiviteten og produktiviteten. Sykefraværet vil gå opp og personene vil mest sannsynlig ikke bli lenge værende i en jobb han eller hun ikke trives i. Et farlig arbeidsmiljø kan også føre til stress eller andre psykiske lidelser, som igjen hemmer bedriften. Et godt arbeidsmiljø kjennetegnes ved medarbeiderne har muligheten til å utvikle seg som menneske og utvide sin kompetanse. Medarbeidere som lever i flytsonen trives ofte i jobben sin, da de ofte har få bekymringer og kan fokusere fult og helt jobben sin. Det er også viktig at de ansattes møte utfordringer, får ansvar og får annerkjennelse på jobben de gjør.

Konklusjon/oppsummering

Emosjoner spiller en sentral rolle i arbeidslivet. Vurderinger, handlinger og utvikling kommer av ulike emosjonelle tilstander og for å øke produktivitet i en bedrift er det viktig at de ansatte er i positive emosjonelle tilstander. Emosjoner kan føre til irrasjonelle handlinger, men kan også virke innovativt. Som Schumpers teori om kreativ ødeleggelse gikk ut på, trenger man å bli bryt ned for å se mulighetene for nytekning og innovasjon.

Det er både positive og negative sider ved positive og negative emosjoner. Positive emosjoner fører til trygghet og tilfredshet og kan føre til økt effektivitet og trivsel på arbeidsplassen. Dette kan føre til bedre kommunikasjon og produktivitet. Positive emosjoner kan også virke hemmende på nytenkning, og man vil ofte nøye seg med slik det er. Dette vil i mange tilfeller føre til mindre risiko, men også mindre utvikling og nyskapning. Positive emosjoner kan også føre til en glorie effekt, hvor vedkommende får tilegnet seg positive egenskaper som ofte ikke stemmer, og vedkommende blir overvurdert. Ensidig positiv humørtilstand kan føre til at ledere blir ukritiske og senker kvalitetskrav til løsninger.

Negative emosjoner innebærer angst, depresjon, sorg, stress osv. som ofte vil føre til ineffektivitet, mistrivsel, høyt sykefravær og lav produktivitet. Negative emosjoner kan også føre til nyskapning, kreativitet, lysten til å fornye eller endre på systemer, mer skeptisk, skjerpet realisme i vurderinger, misfornøyd med status quo.