Hva menes med begrepet personlighet? Diskuter forholdet mellom de psykodynamiske, humanistiske og trekkteorier om menneskets personlighet, med hovedvekt på trekkteoriene. Hvilken betydning kan personlighet ha i arbeidslivet? Gi eksempler
Personlighet
Personlighet: Individets fast organiserte og karakteristiske måte å tenke/føle og handle på.
En mer eller mindre fast organisert helhet av de for et individs karakteristiske måte å reagere på, tankemessig, følelsesmessig og ved ytre atferd.
Man kan se på personlighet som en egenart, noe typisk, eller et mønster hos en person som er lett å kjenne igjen. I dagligtale er begrepet personlighet ofte verdiladet, og benyttes til å karakterisere mennesker som skiller seg ut. Men i organisasjonspsykologien er ikke personlighet lik karisma.
Psykologer er interessert i betydninger av personlige egenskaper for ytelse og samspill i organisasjonsatferd. En viktig oppgave er å utrede individs innpasning i ulike jobber, for eksempel lederstillinger.
Hovedspørsmålene i personlighetspsykologien:
- Hva karakteriserer den enkelte person?
- Hvordan blir personlighet dannet – gjennom arv, miljø og endring?
- Hvorfor handler vi som vi gjør – ubevisst/bevisst, person/situasjon?
For å svare på disse spørsmålene benytter vi oss av de ulike teoriene innenfor personlighet
Trekkteoriene
Trekkteoriene beskrive hvordan mennesker er forskjellig i form av de ulike profilene av trekk som karakterisere ulike individer. Modellen består av personlighetstrekk som antas å være byggeklosser i personligheten. Med begrepet trekk menes personlige disposisjoner som leder oss til selektivt å oppfatte og reagere på bestemt måte. Teorien hevder at et individs personlighet er svært stabil både over tid og på tvers av situasjoner. Modellen brukes ofte i rekruttering og karriere planlegging.
Femfaktorteorien går ut på at personlighet kan beskrives ut fra fem dimensjoner:
Ekstoversjon
Ekstroversjon handler om hvor utadvent eller innadvent en person er. Man skiller mellom introvert og ekstrover. En litt mer tilbakeholden, reservert, oppgaveorienter person versus en selskapelig, pratsom, personorientert person.
Nevrotisisme
Nevrotisisme handler om hvor tilpasningsdyktig eller emosjonelt ustabil en person er. Lett stresset, ustabil og nevøs versus rolig og stabil.
Omgjengelighet
Omgjengelighet handler om hvor lett en person er å omgås. Mistenksom, manipulerende, uhøflig eller snill, samarbeidsvillig og tillitsfull.
Samvittighetsfullhet
Samvittighetsfullhet handler om hvor selvdisiplinert, organisert eller uåplitelig og uorganisert en person er. Pålitelig, viljestyrke, strukturert versus upålitelig, svak viljestyrke.
Åpenhet
Åpenhet handler om hvor åpen eller lukket en person er for nye inntrykk. Kreativ, fantasifull, utradisjonell versus jordnær og tradisjonell.
Cattels 16 PF-teori
Cattel skiler mellom evnetrekk, temperamentstrekk og dynamiske trekk. I tillegg skiller han mellom dybdetrekk og overflatetrekk.
Psykodynamiske teorier
Psykodynamiske teorier omtaler behov og drifter som grunnelementer i et individs væremåte og handlemåte.
Sigmund Freud grunnlag psykoanalyse som kjernen i psykodynamiske teorier. Psykoanalysen legger vekt på ukontrollerbare drifter og betydning av skjult bevissthet som påvirker våre valg og handlinger. Han mente at vår personlighet tok form etter opplevelser og erfaringer som vi hadde i ung alder. Dette er kjent som psykodeterminisme. Han mente også at vi ikke har tilgang til disse, men at de ligger i underbevisstheten.
Freud antok at vi hadde tre nivåer i den menneskelige psykologiske systemet:
Det førbevisste – tanker som ligger i beredskap og som lett kan bli beviste.
Det ubevisste – Fortrengte tanker, minner og følelser.
Det bevisste – kognitive prosesser.
Inne i disse nivåene har vi også:
Id – En samlebetegnelse for grunnleggende drifter og psykisk energi.
Superego – Representerer stoppemekanismen, eller den moralske siden ved mennesket. Regulerer atferd basert på skam og selvfølelse.
Ego – Grunnleggende kognitive funksjoner som persepsjon, hukommelse og tanker.
Dette illustreres gjerne gjennom isfjellet. Det beviste og før bevisste består for det meste av egoet og litt av superego. Det ubevisste består av superegoet og ID.
Psykoanalysen er opptatt av konflikter i personligheten og kan forklare mekanismer bak destruktiv lederatferd. Det skilles mellom fem former for nevrotisk lederstil:
- Den paranoide leder
- Den depressive leder
- Den dramatiske leder
- Den dramatiske leder
- Den tvangspregede leder
- Den schizoide leder
Carl Gustav Jung
Jung bygde videre på Freuds teori, men delte det ubevisste inn i det personlig ubevisste og det kollektivt ubevisste. Han la mer vekt på sosiale forhold og miljøbetingelse i personligheten. Jung mente at det var kollektive fantasier som styrer atferd, ikke biologiske drifter.
Humanistiske-eksistensialistiske perspektiver
Rogers og Maslow la vekt på individer som frie og rasjonelle agenter, som ikke er styrt av drifter, men har behov for selvaktualisering. Det humanistiske perspektivet beskriver mennesker som rasjonelle, selvdeterminerende og i stand til å foreta egne frie valg.
Humanetiske teorier ser på selvaktualisering som en drivkraft til utfoldelse og virkeliggjøring av egne iboende muligheter. Selvaktualisering bli sett på som menneskers grunnleggende drivkraft.
Carl Rogers teori om personlighet er knyttet til begrepet som selvet. Kjernen i selvet er de oppfatningene vi har om oss selv. Det ideelle selvet er det vi helst vil være. Selvbilde er hvordan vi oppfatter oss selv. Inkongruens vil si at det ikke er samsvar mellom selvbegrep og opplevelse. Carl Rogers kom med et begrepet som er knyttet opp mot utvikling og endring av personligheten. Ubetinget positiv aksept innebærer at vi trenger noen som aksepterer oss betingelsesløst for å kunne aktualisere oss.
Forholdet mellom de tre personlighetsteoriene
Trekkteoriene beskriver hvordan vi er forskjellig, hvordan vår personlighet er, mens de psykodynamiske og humanistiske forklarer hvorfor vår personlighet er som den er. De humanistiske teoriene vokste frem som en kritikk om de psykodynamiske og mener at det ikke er begivenheter vi har opplevd, og drifter som styrer våre handlinger, men heller rasjonelle versner som handler etter egen vilje. Trekkteoriene er den enkleste teorien som fungerer godt når vi skal beskrive hvordan vi er forskjellig. De psykodynamiske teoriene går dypere og fungere godt når man ikke bare skal berøre overflaten, men finne svar på hvorfor vår personlighet er som den er.
Hvilken betydning kan personlighet ha i arbeidslivet?
- Tiltrekningseffekter – er når man velger et yrke som korresponderer med egen personlighet. Dette kan gi engasjement og gledde, som igjen fører til økt jobbprestasjoner. Eksempel er en kreativ person som velger å bli kunstner.
- Rekrutteringseffekter – er selektiv rekrutering på utvalgte populære egenskaper. Enkelte personlighetstrekk er mer populære enn andre. Dette kan færre til diskriminering men arbeidsgiveren får det han ønsker fra en framtidig ansatt.
- Samspillet med andre – Teamsammensetning, sette sammen team der man har ulike personligheter som fungerer sammen
- Leder – medarbeider relasjon. En som leder er opptatt av hvem den enkelte er og deres sterke sider. Må man også være klar over x svake sider. Mer energi i av de sterke sidene
- Leder rekruttering – lederegenskaper
- Lederutvikling – bruker personlighetstester. Selv
- Lederavvikling – kartlegge destruktive ledere
Forskning viser at personlighetstrekk har betydelig effekt på yrkesprestasjoner og karriereutvikling, men også at erfaringer og utfordringer i arbeidslivet endrer personlighete, og at man blir mer åpen, stabil og trygg.