Beskriv sentrale aspekter ved emnene emosjoner, jobbholdninger og arbeidsmiljø. Bruk deretter teorier og begreper om disse emnene til å belyse hva som kan skape positive relasjoner, prosesser og resultater i organisasjonen.

Emosjoner

 Definisjon

”En samlebetegnelse for følelser, affekter og humørtilstander.”

Emosjoner kan fungere som en aktiva, ved at de en kilde til både positiv og negativ energi. Dette kan mobilisere ressurser for jobbutførelse, produktivitet og effektivitet. Emosjoner kan også ha en potensielt viktig rolle i beslutninger om målsettinger og veivalg. Emosjoner påvirker rasjonelle tanker og omvendt. Positive emosjoner stimulerer til innholdsrik og kreativ ideutvikling. Negative emosjoner kan føre til mer realistiske perspektiver på problemer eller prosjekter. Emosjoner har i senere tid blitt et nytt viktig perspektiv på påvirkning av atferd i organisasjoner.

Et eksempel på dette er jobbtilfredshet som har blitt påvist å ha en positiv effekt på jobbprestasjoner og fraværshyppighet.

Følelseshjulet

Følelseshjulet er en modell som inkluderer alle følelsestilstander vi opplever, men som er enkel i grunnstrukturen. Den gir en systematisk beskrivelse av det grunnleggende følelsesaspektet vårt. Det er to grunnleggende dimensjoner: fra positiv affektiv tilstand til negativ affektiv tilstand, og fra aktivering til deaktivering. Modellen illustreres ved hjelp av følelseshjulet:

Emosjoner er ikke bare avgrenset til individet. Emosjonelle tilstander kan smitte over fra en person til andre. En slik effekt kan også ta sted på gruppenivå, positiv humørtilstand kan smitte over til de andre gruppemedlemmene og bli til gruppefølelse. God emosjonell stemning i organisasjonen kan skape trygghet, selvtillit og gi rom til kreativ problemløsning og ideutvikling.

Emosjoner i arbeidslivet

Nyere forskning har blitt mer opptatt av positive emosjoner som betingelse for jobbprestasjoner, prososial atferd, jobbtilfredshet og forpliktende organisasjonsengasjement. Positive emosjoner gir større tro på egne evner. Det fører til økt aktivitetsnivå og utholdenhet i arbeidsoppgavene, større fleksibilitet og oppfinnsomhet.

Flytsonen

 ”Ekstrem positiv og prestasjonsbefordrende bevissthetstilstand”.

En spesiell tilstand der alt flyter av seg selv, og ideer strømmer på. Det beskrives som ekstremt positiv emosjonell tilstand. Tilstanden krever høyt samsvar mellom kompetanse og oppgavens krav/utfordring. Dersom man har for høy utfordring kan dette føre til angst og hvis oppgaven er for enkel til kjedsomhet.

Emosjonell intelligens EQ

Emosjonell intelligens er evnen til å forstå og tolke egne og andres følelser. Å forstå følelser vil si å skjønne komplisert emosjonell dynamikk i samspill med andre personer, hvorfor en selv og andre reagerer slik man gjør, og hva som kan komme til å skje. Å håndtere følelser innebærer at man kan regulere sine egne følelser og andres følelser for å fremme målsettinger. Emosjonell intelligens utfordrer den tradisjonelle intelligensbegrepet som er knyttet til rasjonell, kognitive problemløsningsfunksjoner. Empati og empatisk prestasjon er viktig i mellommenneskelig kommunikasjon. Forskning viser at emosjonell intelligens er en viktig faktor, særlig for å kunne håndtere lederrollen.

Jobbholdninger

Holdninger

”En generell evaluerende innstilling til et objekt”.

Vi har holdninger til alt, personer, grupper, konkurrenter, situasjoner, hendelser og saker. Våre holdninger virker inn på relasjonen til andre, de er lært og kan endres.

Trekomponentmodellen

Teorien om at en holdning er sammensatt av tre komponenter:

• Kognitiv komponent – vurderinger og oppfatninger
• Emosjonell komponent – følelser og affekter knyttet til holdning, som sympati og antipati
• Atferds komponent – hvordan vi handler som følge av holdning

Jobbholdninger

Jobbholdninger er relativ konsistente tanker, følelser og handlinger som er knyttet til ulike sider ved jobben. Dette innebærer i hvilken grad man opplever jobben som positiv eller negativ. Eksempler på jobbholdninger er jobbtilfredshet og organisasjonsengasjement.

Jobbtilfredshet

Men jobbtilfredshet menes holdning til jobben eller arbeidsplass i den grad den er positiv-negativ. Jobbtilfredshet deles inn i to teorier:

Innholdsteorier

• Hvilke innholdsbetingelser som leder til jobbtilfredshet. Man tar utgangspunkt i faktorer som påvirker våre holdninger, eksempelvis personlige forventinger, behov eller verdier.

Prosessteorier

• Teori om jobbtilfredshet som en funksjon av samspill mellom individ og arbeidsmiljø. Den dreier seg om hvordan faktorer i samspill med selve jobben bidrar til å utvikle jobbtilfredshet hos personen.

Motivasjonsteoriene til Maslow og Hertzberg står sentralt (Oppgave 2). Hertzberg tofaktorteori skiller mellom motivasjonsfaktorer, som gir trivsel når de er til stede, og hygienefaktorer, som skaper mistrivsel når de ikke er til stede.

Jobbtilfredshet er et resultat av medarbeidernes følelse av annerkjennelse, selvstendighet i jobben, gode kollegaforhold og meningsfulle jobber.

Organisasjonsengasjement

Med organisasjonsengasjement menes den relative styrken et individs identifikasjon med og involvering i en spesiell organisasjon. Dette innebærer å ha sterk tro på organisasjonens mål og verdier, og sterkt ønske om å fortsette i en organisasjon. Ved organisasjonsengasjement får man mer ytelse fra medarbeidere, de tar på seg flere arbeidsoppgaver og forblir mer stabil over lenger tid.

Vi har flere ulike faktorer som bygger opp for engasjement:

• Ledelsen
• Synlighet
• Tydeliggjøring
• Irreversible goder
• Personlig ansvar

Arbeidsmiljø

Man skiller mellom det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet, det vil so de fysiske og de sosiale omgivelsene som virker inn på individene, og hvordan de fysiske og de sosiale arenaer påvirkes av individ og grupper.

Det er to perspektiver på arbeidsmiljø, belastningsperspektivet og berikelsesperspektivet.

Belastningsperspektivet legger vekt på forhold som kan virke helsenedbrytende på individer og grupper, og som er relatert til problemer, slik som konflikter, stress, utbrenthet og mobbing i arbeidslivet. Ved en slik tilstand har sykefravær en tendens til å øke.

Berikelsesperspektivet fokuserer på det som kan virke helsefremmende eller helseoppbyggende, som å motivere, inspirere, skape trivsel og arbeidsglede, samt på hvordan individet lar seg påvirke og eventuelt tar en utfordring. Perspektivet er ofte beskrevet som motivasjonsperspektivet på arbeidsmiljø. Det bygger på et humanistisk perspektiv, og det er også mulig å trekke inn Jobbkarakteristika-modeller.

Positive relasjoner, prosesser og resultater i organisasjonen 

En generell konklusjon fra dette er at følgende skjer:

Positivt

• Mer kreativitet og innovasjon
• Mer motivasjon, flytsone, engasjement, ytelse
• Mer trivsel, mindre gjennomtrekk

Negativt

• Stress, utbrenthet
• Konflikter, mobbing – antisosial atferd
• Kjedelig