Beskrivelse

Hardt vann skyldes hovedsakelig høy konsentrasjon av kalsium (Ca) og magnesium (Mg).
I Norge har vi lite hardt vann, men det forekommer i enkelte grunnvannskilder.
I Nordland, Troms og Finnmark og i en del av Østlandsområdet finnes kalkrik berggrunn, og grunnvannet i slike områder kan være hardt og alkalisk.
Kalking av sure vassdrag, utløsning av kalk fra sementbaserte vannledninger eller bruk av kalk i vannbehandlingen kan også gi et visst bidrag, men problemer oppstår normalt bare der man bruker grunnvann fra kalkholdig berggrunn.
Nordmenn opplever ofte vannet som «hardt» ved lavere konsentrasjoner enn folk sørover i Europa, der det brukes atskillig mer grunnvann.^[1]
Norske vannverk oppgir hardhet i tyske hardhetsgrader^[2] (°dH) eller milligram kalsium per liter (mg Ca/l).
I hardt vann er det mye kalsium og magnesium som gir et gråhvitt belegg på glass, kjeler, i kaffetraktere, vaskemaskiner og oppvaskmaskiner.
- Belegget kalles kjelstein og består av kalsiumkarbonat (CaCO₃).
- Slike avleiringer kan føre til energitap og skade på elektriske varmeelementer.
- Ved vasking vil man dessuten oppleve at såpe skummer dårlig og man vil normalt forsøke å kompensere med å bruke mer såpe.^[3]
I bløtt vann er det mindre kalsium og magnesium. Såpe og rengjøringsmidler skummer bedre og blir også mer effektivt.

Hardhetsklasse	milligram kalsium per liter mg Ca/l	Tyske hardhetsgrader °dH
Meget bløtt vann	0 - 15	0 - 2,1
Bløtt vann	15 - 35	2,1 - 4,9
Middels hardt vann	35 - 70	4,9 - 9,8
Hardt vann	70-150	9,8 - 21
Meget hardt vann	> 150	> 21

Konsekvenser

Relaterte sider: