Page Comparison

Høyreekstremisme er et samlebegrep for flere former for politisk ekstremisme som ansees å befinne seg på ytterkanten av høyresiden på den politiske venstre-høyre-aksen. Ekstremisme defineres som politiske bevegelser eller ideologier utenfor det demokratiske spekteret ved et mål om å avskaffe det konstitusjonelle demokratiet. Til forskjell fra radikale bevegelser som beskrives som mer moderate og arbeider innenfor det etablerte demokratiske systemet. Høyreekstremismen er kjennetegnet ved ytterliggående nasjonalisme (til dels i kombinasjon med imperialisme); avvisning av likhet og noen former for frihet; ønske om en autoritær eller totalitær stat; rasistiske og fremmedfiendtlig ideologi (herunder antisemittisme); forestilling om at det opprinnelige samfunn og kultur er truet av fremmede elementer; en overbevisning om at folkeslag er grunnleggende ulike der noen står naturlig over andre.

Etter 11. september 2001 har forestillingen om islam som en fundamental trussel blitt mer fremtredende.^[1] Høyreradikale er kritiske til det demokratiske systemet, men holder seg innenfor demokratiets spilleregler. Høyreekstreme kan også bruke vold og terrorisme for å oppnå sine mål for eksempel på de fascistiske og nazistiske regimene i mellomkrigstiden.^[2]

Betydningen og bruken av liknende begreper har variert gjennom historien, i forskjellige språk og mellom enkeltpersoner, basert på egne politiske oppfatninger.

Tradisjonelt omfatter høyreekstremisme ytterliggående konservative og reaksjonære bevegelser, ulike terrorgrupper, nazister (nasjonalsosialister), fascister,^{[3][4][5][6][7]} tilhengere av monokulturisme og andre ultra-nasjonalistiske idealer. Høyreekstremister støtter ofte segregering, det vil si å atskille grupper som blir ansett å være overlegne fra dem som blir ansett for å være mindreverdige. Høyreekstremisme omfatter vanligvis også autoritarianisme, rasisme, fremmedfrykt og fiendtlig mot én eller flere religioner, for eksempel i form av klerikalfascisme, antisemittisme og islamfiendtlighet (anti-islam). Også ekstrem islamisme eller jihadisme regnes av noen som høyreekstrem^[8][9], til dels i slekt med eller en form for fascisme, islamofascisme.

Den rasemessige høyreekstremismen baserer seg på troen at overlegenhet og underlegenhet er en medfødt realitet mellom individer og grupper. Den kulturelle høyreekstremismen baserer seg på troen at overlegenhet og underlegenhet er en kulturell realitet. Høyreekstremismen avviser konsepter som sosial likhet og multikulturalisme.

For å unngå politiske misforståelser, for eksempel sammenblanding med partiet Høyre og nykonservativisme, forsøker enkelte å unngå begrepet på norsk i dag, og erstatter det med ord med snevrere betydning, for eksempel nazisme, rasisme, nasjonalisme og fremmedfiendtlighet.

Vold

Ekstremisme skiller seg fra radikalisme ved at ekstremister ikke aksepterer demokratiets spilleregler og er villige til å bruke vold for å oppnå politiske mål. Personenes radikalisering og vilje til å bruke vold henger blant annet sammen med subjektivt opplevde trusler.
Symbolske trusler synes i følge forskning ved Universitetet i Oslo å være viktigere enn opplevelser av voldelige trusler som terrorfrykt eller andre reelle trusler. En symbolsk trussel er en opplevelse av at ens religiøse verdier, normer, moral eller identitet er truet av en annen gruppe, for eksempel at innvandring opplevelse som kulturell forurensing. «Reelle trusler» er forhold som undergraver personens økonomi eller velferd. Terrortrussel spiller liten rolle for om personen aksepterer voldsbruk eller ønsker å bruke vold, ifølge denne forskningen.
Dehumanisering av utgrupper svekker moralske sperrer mot voldsbruk.

Nasjonalisme og "det gamle, rene" → fremmedfrykt → rasisme og

antireligion + ekstremisme → dehumanisering → vold og terror