...
Excerpt | ||||
---|---|---|---|---|
Terms in this set (74)
Denne informasjonen finner du i vognkortet underpunkt 8 (vekter).
Hvis tilhengeren er tyngre enn det bilen er godkjent for kan det føre til at fronten på bilen løftes. Dette gjør at veigrepet foran blir redusert, og det påvirker styring og bremselengder. I tillegg kan frontlyktene heves på bilen slik at motgående trafikk kan bli blendet.
Dette finner du i vognkortet under punkt 8 (vekter). Alt annet enn føreren er regnet som nyttelast, så hvis du har med deg passasjerer eller gods (koffert etc.) vil dette regnes som nyttelast. Eks.: Nyttelast 400 kg - passasjerens vekt = nyttelast i tillegg til oss som er i bilen nå.
Veigrepet på forhjulene kan bli redusert, og det vil påvirke styring og bremsing. Hvis lasten er plassert bak i bilen vil bilens lykter løftes og medføre blendingsfare for trafikk møtendetrafikk.
Se/vis i vognkort eller førerkortforskriftene.
Det er ulovlig. Man får redusert veigrep, kursstabiliteten blir redusert, bremselengden blir lengre, samt blendingsfare siden fronten blir hevet av vekten bak.
Innehaver av førerkort klasse B kan trekke bil og henger på til sammen 3500 kg (tillatt totalvekt).
Trykk på bremsepedalen flere ganger til den blir hard med motoren avslått. Hold deretter et godt trykk på bremsen mens du starter bilen. Pedalen skal da sige litt inn. Hvis den går rett i golvet og du ikke har motstand i bremsepedalen er det lekkasje i systemet. Hvis du ikke får pumpet opp trykk og pedalen ikke går inn 2/3 ved start av motor er bremsekraftforsterkeren defekt.
Som regel er det ikke forsvarlig da dette gir nedsatt bremseeffekt. Samt at pedalen blir veldig tung og hard. Bremsekraftforsterkeren hjelper til med bremsingen slik at du slipper å trykke veldig hardt på bremsepedalen. Hvis den ikke virker blir bremsepedalen veldig hard, men pedalen må likevel inn til det samme punket for å få ønsket bremseeffekt. Dermed må man trykke veldig hardt på bremsepedalen for å få ønsket bremseeffekt, og dette er ikke forsvarlig å kjøre med.
Kontrollere væskenivået i beholder for bremsevæske under panseret på bilen. På de fleste moderne biler er de forskjellige beholderne i motorrommet skjult fordi det er meningen at verksted skal foreta kontroll og vedlikehold av disse. I de tilfellene hvor beholderen er synlig kan man lese av nivået på beholderen. Der beholderne det ikke er tilgjengelig må man stole på varsellampen for bremsesystemet.
Det kan være slitte bremseklosser, noe som gjør at bremsesystemet trenger mer væske for å trykke bremseklokkene inn mot bremseskivene. Det kan også være lekkasje i bremsystemet. Ta bilen til verksted for kontroll.
Kjør i ca 30-40 km/t og hold løst i rattet. Brems først forsiktig, så gradvis hardere. Bilen skal gå rett fram ved bremsing, da har du lik bremsevirkning på begge aksler.
Det kan være bremsevæske, olje eller fett på belegget (bremseklossen). Hvis det er skiftet belegg på ett hjul kan det være bedre friksjon på denne enn der det ikke er skiftet belegg. Det kan også være feil eller forskjellig lufttrykk i dekkene.
Identifisere varsellampen, samme lampe som parkeringsbrems/håndbrekk. Få den til å lyse og slukke. Start motor, ta av og på håndbrekkket.
Stanse, finne evt. årsak (det kan være at to-krets-systemet ikke fungerer eller at det er lite bremsevæske, evt. at håndbrekket er feil). Kanskje det er en teknisk feil og en defekt styreenhet. Det er ikke forsvarlig å kjøre videre med en feil på bremsesystemet. Stans derfor umiddelbart og ring etter veihjelp.
Identifisere varsellampen som viser ABS med gul skrift. Få den til å lyse og deretter slukke. Dette er en lampe som skal lyse når du får motoren i gang, og slukke automatisk etter noen sekunder. Hvis den slukker er alt i orden.
Det er helt greit å fortsette kjøringen så lenge man er bevist på hva som skjer når ABS systemet er ute av drift. Ved harde oppbremsinger kan hjulene låse seg og man mister muligheten til styring. Når ABS- systemet virker vil systemet hindre at hjulene låser seg, og man kan til en viss grad styre og bremse samtidig.
Kjør i lav fart og se til at bilen går rett fram når du holder løst i rattet. Kjør gjerne inn på en parkeringsplass og prøv deretter med fullt rattutslag, slipp rattet og se til at bilen retter seg opp av seg selv.
Den vanligste årsaken til at bilen trekker til sidene er feil lufttrykk i dekkene. Hvis lufttrykket er korrekt i alle dekkene og bilen fremdeles trekker til sidene trenger bilen en kontroll på verksted for å undersøke styring, hjuloppheng og stabiliteten i dekkene. Det kan også være at bilen er lastet feil. Kontroller om bilen er retningsstabil når du prøvekjører bilen! Kjør på en rett strekning med lav fart (30-40 km/t) og hold løst i rattet. Bilen skal da holde stø kurs rett fram. Hvis bilen drar til sidene når denne testen utføres er ikke bilen retningsstabil.
Visuell kontroll, sjekk om det er noe unaturlig ved hjulene. Se over dekkene og let etter rifter i gummi, bulk/skrammer i felg og spiker/glass og andre objekter som kan ha festet seg i dekket og føre til punktering. Sjekk alle dekk og felger.
Rift i dekksiden, bulker, riper/skader på felg i felgen som fører til ustabilitet, bobler i siden på dekket, forsterkninger i dekket vil da være veldig redusert.
Visuell kontroll. Er hjulene slitt jevnt i mønsteret? Det skal minst være mønsterdybde på 1,6 mm på sommerdekk og minst 3 mm mønsterdybde på vinterdekk. Finn fram mønsterdybdemåleren og mål mønsterdybden med denne.
Dersom det er for lite lufttrykk, vil dekkene være slitt på siden. Dersom det er for mye lufttrykk, vil dekkene være slitt på midten. Dersom det er slitt bare på den ene siden, kan det være at forstillingen på hjulene er skjev.
Visuell kontroll, evt. bruk av dybdemåler eller slitasjevarsel på dekkene. Minste tillatte mønsterdybde på sommerdekk er 1,6 mm og på vinterdekk 3,0 mm. I dekkmønsteret er det små gummiklumper som indikerer hvor slitte dekkene er.
Veigrepet vil bli dårligere ved for lite mønsterdybde. Dette kan føre til vannplaning fordi dekket drenerer vannet dårligere. Bremselengden kan bli lengre og det er større sjans for å miste kontrollen over bilen i sving.
Se instruksjonsbok eller annen merking på bilen. Dette kan være på tanklokk for drivstoff eller i dørkarmen/på døren.
Visuelt kan man se om dekket er jevnt slitt eller bruk lufttrykksmåler. Noen dekk er laget slik at man kanskje må ha høyere lufttrykk enn oppgitt. Er du i tvil, bruk heller litt for høyt lufttrykk. Sammenlign lufttrykk i alle dekkene visuelt sjekk og se etter om dekket buler ut i bunnen , er du i tvil kjør til nærmeste bensinstasjon får kontroll. Feil dekktrykk kan redusere veigrepet og øke slitasjen på dekket. Det er også mer økonomisk å kjøre med riktig dekktrykk fordi rullemotstanden er mindre og bilen vil bruke mindre drivstoff.
Kontrollere i vognkortet. I vognkortet (punkt 12) finner du ut hva bilens dekkdimensjon kan være. Dette kan være for eksempel 205/55/16. Disse tallene kan stemme overens med det som står skrevet på dekkets side. Det er ofte litt forskjell på dekkdimisjon på sommer og vinter. Dersom det ikke stemmer kan rulleomkretsen bli feil, og det kan påvirke speedometer/kilometerteller. Tallene som angir dekkdimensjonen betyr følgende: 205 = bredden på dekket målt i millimeter 55 = høyden på dekket målt i prosent av bredden 16 = felgens diameter målt i tommer Mange biler har flere alternativer til dekkdimensjon angitt i vognkortet.
Kontroller vognkortets krav til dekkdimensjon og se om det samme står på dekkets side.
Bæreevnen angir hvor mange kilo dekket er konstruert for å tåle. Hvis bilen veier lite trenger man ikke dekk som tåler veldig mye kilo. I vognkortet er det angitt hvor høy bæreevne (Load Index) bilen må ha, og dette tallet finner du igjen på dekkets side (plassert rett etter dekkdimensjonen). Hvis tallet i vognkortet er 84 må dekket ha en bæreevne på 84 eller mer for å være godkjent.
Visuell kontroll. På dekket står det for eksempel «245/45R17 95W». Det vil også stå følgende på dekket: «Max load: 690 kg». Kontroller bæreevnen angitt i vognkortet og se at dekket har samme verdi eller mer.
Rygg inn mot en vegg og se i speilet om alle bremselysene lyser. Har du ikke en vegg å rygge inn mot kan du finne fram varseltrekanten bak i bilen, sette denne på bremsepedalen og skyve setet inntil slik at den står i spenn på bremsepedalen. Da kan du gå bak bilen og se om bremselysene er i orden. Hvis bremselysene ikke lyser kan det være sikringer som er gått, men i de fleste tilfeller er det lyspæren som er ødelagt og må byttes.
Nei, det er ikke forsvarlig. Feilen kan være en sikring som er røket eller en lyspære som ikke virker.
Slå på lyset, sjekke alle lys ute på bilen. Skru på nødsignallyset (varselblink) og gå en runde rundt bilen for å se at alle blinklysene er i orden.
Nødsignallyset skal brukes ved stans på uoversiktlige steder eller hvis du trenger hjelp fordi du har motorstopp eller lignende. Hvis du kommer opp i en ulykke eller skal hjelpe en annen bil som har stoppet langs veien skal dette brukes.
Slå på nærlyset, kjør inn mot en vegg e.l. for å se om det er lys fra begge lykter. Xenonlys skalha automatisk høyderegulering.
Blending av møtende trafikanter og siktstrekningen i mørket kan bli redusert.
Skru på tåkelysene foran og gå ut av bilen for å se om lysene er i orden.
Hvis tåkebaklyset står på kan det blende trafikken bak fordi det er et veldig sterkt lys. Dette skal brukes bare i tett tåke, snødrev og lignende hvor det kan være vanskelig for bilen bak å oppdage deg. Hvis du har biler bak deg som ligger nærme skal tåkebaklyset ikke brukes.
Skru på tåkebaklyset og gå ut av bilen for å kontrollere at det lyser. Mange biler har bare ett tåkebaklys, men det er også vanlig med to tåkebaklys.
Hvis tåkelyset blir brukt feil kan det medføre en reaksjon fra Politiet eller Vegvesenet ved kontroll. Som en hovedregel skal det kun være to hovedlys foran på bilen til enhver tid, og hvis tåkelys står på sammen med nærlys er det fire lys foran. Dette kan føre til blending av møtende trafikk. I mørket kan det å bruke tåkelyset sammen med nærlys eller fjernlys blende føreren fordi lyset blir veldig godt rett foran bilen. Dette fører til at føreren kan få vanskeligheter med å se det som er langt framme fordi øyet vårt trekker mot lyset som er nærme bilen.
Start bilen og skru på parkeringslysene. Gå ut og se om parkeringslysene virker som de skal, og se bak på bilen om baklysene og skiltlyset er i orden.
Ved parkering eller stans i mørket er det viktig å skru av hovedlysene på bilen og bruke parkeringslysene fordi det er vanskelig for annen trafikk å se det som er rundt bilen din hvis hovedlysene er på. Hvis hovedlyset er på (nærlys/fjernlys) ser det ut som om du er i fart og ikke har parkert, og det vil som oftest føre til at annen trafikk passerer uten å senke farten. Hvis du da er utenfor bilen kan det føre til en alvorlig ulykke.
Rattutslag til begge sider, sjekke dødgang styring (max 2-3 cm), selvoppretting av styring, ulyder og om bilen er retningsstabil.
Kan være feil feil på forstillingen, med hjuloppheng eller styresystemet, men det vanligste er feil lufttrykk i dekkene.
Drei på rattet og hold før motoren startes. Start deretter motoren og kjenn etter om rattet er blitt lettere å dreie. Dersom det er lett å dreie på rattet når motoren går virker servostyringen som den skal.
Ja, det kan være forsvarlig, men styringen vil bli veldig tung. Dersom bilen har elektromagnetisk styring, vil det ikke være forsvarlig da dette kan ødelegge styringen ytterligere. Det er dermed forsvarlig å kjøre over tid med servostyring ute avdrift.
Kjøre bilen i ca. 30 km/t med løst rattgrep. Bilen skal gå rett frem.
Det kan være feil lufttrykk, eller feil i forstillingen på hjulene.
Den skal være tilgjengelig fra førersetet, og kan for eksempel ligge i døren, i hanskerommet, under setet eller i et eget rom.
Den skal være godt synlig for andre trafikanter. Utenfor tettbygd strøk bør den stå mellom 150-250 m fra bilen og aktuell situasjon. Innenfor tettbygd strøk bør man vurdere forholdene (anbefalt mellom 50 og 100 m). Se an området du er i, det finnes tilfeller hvor det er hensiktsmessig å plassere den annerledes for å varsle annen trafikk best mulig (men sett den aldri på biltaket!).
Bruk vindusviskerhendel for å sjekke de forskjellige hastigheter.
Slitasje, rifter, løs gummi eller striper under visking.Kontroller skader på gummi. Bruk gjerne spylervæske for å teste om vinduspusseren tar med seg alt og ikke legger igjen striper med vann.
Vifter opp i frontrute, temperatur opp! Varmetråder i bakrute og speil. De fleste biler har en egen knapp som styrer all luften opp mot frontruten. Trykk på denne.
Temperaturen inne i bilen kan du stille slik du ønsker å ha den under kjøring. De fleste nyere biler har en egen knapp som heter «Auto», og ved å trykke på den vil bilen selv bestemme hvor mye vifte som trengs for å holde den innstilte temperaturen stabil.
Trykk på knappen for varmetråder i bakruten (rearview).
Mange biler har varme i de utvendige speilene, og i mange tilfeller aktiveres disse ved å trykke på den samme knappen som aktiverer varmetrådene i bakruten. På noen biler er det en egen knapp for varme i speilene..
På de fleste biler er batteriet plassert i motorrommet, men noen modeller har batteriet i bagasjerommet. Ta av eventuelle deksler som skjuler batteriet og ta tak i batteriet for å sjekke at det er tilstrekkelig festet. Det skal ikke flytte på seg.
Et løst batteri kan gjøre stor skade ved harde nedbremsinger og ved kollisjon. Batterisyre kan renne ut av batteriet og forårsake etsing av ledninger i motorrommet. Hvis man kommer ut for en alvorlig trafikkulykke hvor man sitter fastklemt i bilen kan batterisyren komme inn i kupeen.
Lydhornet er i de fleste biler plassert i midten av rattet. Trykk og finn ut om lydhornet virker. Lydhorn skal kun brukes for å varsle fare, og unødig bruk av lydhorn er straffbart.
Lyshornet blir på de fleste biler aktivert ved å dra blinklyshendelen mot deg. Gjør dette mot en vegg eller lignende for å sjekke at det virker.
De fleste biler har styring av vindusviskere/spyling på en hendel på høyre side av rattet. Sjekk at det kommer spylervæske på frontruten. Mange biler kan spyle bakruten også, og da bør det sjekkes både foran og bak.
Beholderen for spylervæske er vanligvis plassert i motorrommet. Åpne panseret på bilen og finn beholderen.
Det er fire punkt som må sjekkes ved et bilbelte. Det skal låse når det blir strammet raskt. Se etter rifter i beltet da dette kan føre til at beltet ryker i en kollisjon. Se til at beltet sitter fast når du tar det på deg, og ikke løsner fra låsen. Bilbeltet skal dra seg selv inn på rullen slik at det er stramt over brystet når du har det på.
Hvis rullene er slappe vil kroppen komme i bevegelse før den blir tatt opp av bilbeltet. Dette kan føre til at man kommer for langt fram mot dashbordet i bilen og treffer kollisjonsputen (airbagen) idet den blåser seg opp. Vi skal treffe kollisjonsputen idet luften er på vei ut av den, for da er den mykere. Ved en kollisjon er det vanlig å bytte ut bilbeltet fordi det kan bli strukket og ødelagt.
Varseltrekanten er normalt plassert i bagasjerommet. Den ligger som oftest i et rødt hylster. Ta den ut av hylsteret og monter den.
Monter den ved bilen. Gå med reflekssiden på varseltrekant fremover for å vise deg selv. Ta på refleks før du går med trekant.
Utføres ved å trykke på den røde trekanten i bilen.
Nærlys og fjernlys må ikke brukes sammen med nødsignallyset fordi det blir vanskelig å se nødsignallyset. I mørket er det vanskelig å se om bilen står stille eller er i bevegelse hvis nær/fjernlys er på. Det er også vanskelig å se det som rører seg rundt den parkerte bilen (mennesker/dyr) hvis nær/fjernlys er på i mørket. Slå derfor av alle lys eller bruk parkeringslys sammen med nødsignallyset..
Skru på tenningen og se til at varsellampen for kollisjonspute (airbag) lyser. Den skal slukke etter en kort stund, og hvis den slukker virker kollisjonsputen slik den skal.
Barn skal ikke plasseres i forsetet på biler med kollisjonspute. Hodet til et barn er tyngre i forhold til kroppsvekten i fht en voksen, og hodet vil dermed bevege seg forover på en annen måte. Dette kan medføre at barnets hode treffer kollisjonsputen idet den er på vei opp, og det kan i verste fall få dødelig utfall. Barn som sitter i bakovervendte barnestoler skal heller ikke plasseres i forsetet fordi kollisjonsputen kan knuse barnestolen. Barn høyere enn 135 cm kan sitte i forsetet, alle barn som er lavere enn dette skal plasseres i baksetet. På noen biler kan kollisjonsputen kobles ut på passasjersiden, men det anbefales likevel å plassere barn i baksetet.
Motoroljenivået sjekkes normalt i motorrommet ved å trekke opp en peilepinne som stikker ned i motorblokken. Hvis motoren nettopp har vært i gang må man tørke av oljen på pinnen og peile oljen på nytt for å få en nøyaktig måling. Nederst på pinnen er det to merker, og hvis oljenivået er innenfor disse to merkene er det tilstrekkelig med olje. Hvis oljenivået er på minimum trengs det vanligvis én liter olje for å få oljenivået til maksimumsmerket. Hvis det er for mye olje i motoren kan det skape trykk som er skadelig for motoren. Hvis det er for lite olje blir det for dårlig smøring og kjøling av motoren som kan ende med motorhavari. Noen nyere biler har elektronisk oljenivåmåler som er tilgjengelig fra førerplass via kjørecomputeren.
Vis i motorrommet hvor man fyller på olje. Påfyllingssted for motorolje er vanligvis plassert på toppen av motoren. |