| Excerpt |
|---|
- borettslag ikke kan forby dyrehold som ikke sjenerer andre beboere.
- En avsagt dom i Oslo Tingrett 8. mai 2009 angående dyrehold i borettslag understreker at det må tungtveiende grunner til for å nekte beboere i borettslag å ha dyr.
- Selv om utleieren har fastsatt forbud mot dyrehold i eiendommen, kan leieren holde dyr
- Da vi fikk ny husleielov i 1999 ble det innført en egen bestemmelse om dyrehold - § 5-2.
Her heter det at ”Selv om utleieren har fastsatt et forbud mot dyrehold – kan leieren holde dyr dersom gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for utleieren eller de øvrige brukerne av eiendommen.”- Gode grunner:
- Disse gode grunnene er egentlig ”dine” egne grunner – det kan vanskelig tenkes en objektiv vurderingsnorm her. Dyrehold er svært subjektivt, og gode grunner er nok mye mer enn behovet for en førerhund. Både velferdshensyn og sosiale hensyn vil komme i betraktning.
- (psyko)sosial årsaker til dyrehold meget vel kan være en meget god grunn! Det kan leses allerede i forarbeidene til disse loven. Ensomhet, eller behov for den trygghet et dyr kan gi, vil åpenbart kunne være slike gode grunner som loven gir anvisning på,
- Det er videre på det rene at dersom det er viktig for brukeren å ha dyr, ja da må andre brukere tåle en viss ulempe!
- Ulemper:
- Enhver ”ulempe” er neppe nok – ulempen må måles mot dine egne gode grunner for å ha et dyr boende.
- Som eksempler på ulemper som vil kunne bli tatt i betraktning, lister lovforarbeidene opp slike som støy, ubehagelig lukt eller at noen av de som bruker eiendommen får fysisk ubehag av dyret, for eksempel allergiske reaksjoner.
- Hvorvidt det oppstår en ulempe kan for øvrig vanskelig registreres før du og dyret har bodd der en stund.
- Dessuten er det den som hevder at det foreligger en ulempe for ham/henne som må godtgjøre det – det er altså ikke nok bare å hevde at det foreligger en ulempe.
- Kravet om u l e m p e viser at alminnelig genanse ikke er nok. Ulempe er et sterkere ord.
- Den som hevder at det foreligger ulempe for ham, må ifølge lovens form g o d t g j ør e det.
- Der heter det at å ha et kjæledyr er e n m e n n e s k e r e t t . " Norske domstoler vil i dag sannsynligvis komme til samme resultat, ikke minst på bakgrunn av den tiltagende forståelse og bruk av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)som i 1999 ble gjort til norsk lov (Menneskerettsloven av 21.05.1999 ).
- Selv om mange borettslag eller husleiekontrakter fortsatt har forbud mot dyrehold, er dette i realiteten i strid med den nye rettstilstanden, og bør egentlig endres.
- En kjøper eller leietaker behøver ikke nødvendigvis å ta et slikt forbud på alvor.
- Det kan i utgangspunktet i k k e nedlegges f o r b u d mot dyr av utleieren.
- Det er fullt tillatt for enhver i ethvert leieforhold å holde dyr forutsatt at kjæledyret ikke er til sjenanse for andre leieboere.
- Den som hevder at et kjæledyr sjenerer må selv bevise det.
- Vedtekter eller ordensforskrifter med forbud mot dyr er u g y l d i g e og skal oversees.
- Dersom dyreholdet i ettertid viser seg å være til beviselig og alvorlig sjenanse for andre beboere, kan styret vurdere å nekte dyreholdet.
- Dyreeieren kan etter eventuelt å ha blitt nektet å ha dyret, likevel søke om å få beholde dyret dersom dyreeieren har "gode grunner" for å ha dyret.
- Såkalte gode grunner varierer fra den grunn at man er vandt til å ha dyr til behov for å ha førerhund.
- innekatter
- Å nekte hold av innekatt, er overhodet ikke holdbart om ikke en nabo kan overbevise en domstol om at vedkommende allikevel blir alvorlig plaget, enten på grunn av vedvarende vond lukt eller av et klart tilfelle av allergi mot katt.
- Utekatter
- Å innføre pålegg om at utekatter plutselig må holdes i bånd ute, er, nettopp på grunn av kattens natur, grensende til dyreplageri.
- Når det gjelder katter, er dette dyr som ikke holdes i bånd og skal heller ikke det fordi det strider mot dyrevernloven.
- atter kan ikke gjerdes inne og kan normalt heller ikke gå i bånd (dyreplageri).
- Det er tillatt å la katt gå løs ute og ingen plikt til å holde innekatt.
- Katter kan derimot ikke påtvinges båndtvang fordi det oftest vil være dyremishandling.
- Heller ikke kan det kreves at det skal være en innekatt, en sterilisert hunnkatt eller en kastrert hannkatt,
- sand i sandkasser blir av andre årsaker fort lite hygienisk uavhengig av kattene, og dessuten kan man jo løse katteproblemet med å dekke til sandkassene om natten.
- I tillegg kan brukerne av sandkassene legge en presenning, lokk eller nett over en sandkasse som ikke er i bruk fordi katter går kun der de har tilgang hele tiden.
- Borettslag i Norge har også mer og mer gått bort fra sandkasser fordi reglene krever at sanden skal skiftes hver 3. måned.
- Katteeiere er som regel heller ikke erstatningspliktige dersom kattene deres har gjort skade på annen manns eiendom/ting/dyr
- Årsaken er at katten defineres som frittgående uten at eier er pliktig til å se til katten. Mer om dette kan leses her.
- Der katter går ute og stundom kommer inn i andres leiligheter innebærer dette følgende:
For å holde katten ute, må de som bor i leiligheten lage rammer til vindu og dør med nylonnetting eller annet hensiktsmessig materiale.- Omkostningene ved installasjonene kan katteeieren bære som utgift til å stenge dyr ute i
- om borettslaget plutselig en dag innfører forbud mot utekatt selv om det har vært tillatt tidligere (slikt skjer!), så plikter styret å foreta den interesseavveiningen jeg kort har nevnt ovenfor.
- Og da vil det ikke være mislighold av leiekontrakten om man ikke kvitter seg med katten sin.
- Slike regler kan nok bare gjøres gjeldende for nye innflyttere.
- et dyr er medlem av husholdningen, og når det først har oppstått tvist om dyreholdet, vil en eventuell sak dekkes av vedkommendes innbo- og løsøreforsikring.
- Det innebærer en egenandel i de fleste sakene på kr. 4.000.-, samt betaling av 20% av det overskytende. Resten dekkes under rettshjelpforsikringen i polisen opp til et tak på kr. 80.000.-.
|
Undertemaer:
| Child pages (Children Display) |
|---|
|
...